This page contains a Flash digital edition of a book.
EGGE

et høvdingsete

KULTURMINNER:

1. Eggefeltet. Gravfelt fra romertid – vikingtid 2. Steinsettingen på Tingvoll 3. Steinalderboplassen i Våttabakken 4. Gravrøyser på Skåtangen

av gården. Snur du deg helt rundt kan du skue utover et frodig jord- brukslandskap. Matproduksjon var et viktig økonomisk grunnlag for høvdingsetet.

Gravfeltet

I løpet av en tusenårsperiode har rundt 50 graver blitt plassert langsetter den markante moreneryggen som blir kalt Eggevammen. Slike landskapsformer var ettertraktet som gravplasser i jernalderen, og med et åpent beitelandskap var gravmonumentene lett synlige fra flere kanter. Fram til i dag er 35 av disse gravminnene bevart. Her finnes imponerende gravanlegg som har krevd stor arbeids- innsats å bygge. Kun en liten del av befolkningen ble hedret med slike gravminner etter sin død, og gravgavene som har kommet for dagen vitner om at folket på Egge rådde over store rikdommer. Gravfeltet kan deles i tre områder:

10

4

Lengst øst ligger Ølvisheim som representerer den eldste delen av gravfeltet. Det er fra romertid (0-400 e. Kr.), og her ligger fem store steinringer fylt med store runde steiner. Her har mektige høvdinger eller krigere blitt stedt til hvile. I en av ringene er det funnet et komplett våpensett med sverd, skjold, spyd og lanse, samt to gullringer. Dette var en kremasjonsbegravelse, og alt gravmaterialet var lagt ned i en bronsekjele importert fra Romerriket. Sverdet var et verdighetstegn, et sjeldent Viktoriasverd med dekor inspirert av den romerske seiersgudinnen Viktorias laurbærkrans.

ET MAKTSENTRUM I JERNALDEREN

Gården Egge omtales som høvdingsete i Snorre Sturlasons kongesagaer. I vikingtid skal mektige personer hatt sete på gården. Navngitte folk som Trond Haka, Olve på Egg, Kalv Arneson og ikke minst Sigrid var sentrale skikkelser i striden mellom den hedendom og kristendom på 900 – 1000-tallet. Imponerende gravminner og rike arkeolo- giske funn vitner om at Egge er et høvdingsete med svært lange tradisjoner.

Høvdingsetet på Egge

Gården Egge ble trolig etablert i eldre jernalder. Nøyaktig hvor den har vært lokalisert til en hver tid vet vi ikke. Vi mangler funn, men tykke kulturlag inne på tunet til den historisk kjente gården Egge antyder at den i alle fall har ligget her siden 600-tallet. Gravhaugene som fører fram mot gårdstunet er datert til vikingtid, og styrker antakelsen om at høvdinggården var plassert omtrent der hvor restene etter de siste husene på gården ligger i dag. Utsikten over byen er mektig. Kontrollen over tre elvemunninger og fjorden viser en strategisk plassering

I den midtre delen av feltet ligger de yngste hedenske gravene, og i en av disse er en annen høvding hauglagt. Han lå i en båt og var usedvanlig godt utrustet med en mengde våpen, hesteutstyr, husholdningsutstyr, spillebrikker og terninger. Det som gjør dette funnet til noe utenom det vanlige er det praktfulle sølvdekorerte sverdet. Så langt er det ikke funnet sverd med lignende ornamentikk i hele verden, men det er mest nærliggende å tro at det er produsert på de britiske øyer i siste halvdel av 900-tallet.

Området vest for Eggetunet består i dag av 9 gravhauger, som kan dateres til tiden ca 300-600 e.Kr. (romersk jernalder/folkevandrings- tid). De fleste haugene er undersøkt og har inneholdt branngraver. I flere av haugene kan vi se dype groper som er spor etter tidligere gravinger.

KART: NTFK Page 1  |  Page 2  |  Page 3  |  Page 4  |  Page 5  |  Page 6  |  Page 7  |  Page 8  |  Page 9  |  Page 10  |  Page 11  |  Page 12  |  Page 13  |  Page 14  |  Page 15  |  Page 16  |  Page 17  |  Page 18  |  Page 19  |  Page 20  |  Page 21  |  Page 22  |  Page 23  |  Page 24  |  Page 25  |  Page 26  |  Page 27  |  Page 28  |  Page 29  |  Page 30  |  Page 31  |  Page 32
Produced with Yudu - www.yudu.com