TRENERUTVIKLING


en ny plan var kort og godt å bygge opp et Instruktørkorps. Hver sesong skulle det i tiden april – juni holdes kretskurs for utdannelse av instruktører. Disse var først og fremst beregnet som innføringskurs, gikk over tre dager, og deltakerne måtte forplikte seg til å jobbe i egen klubb eller i en annen. Når en slik praksis var gjennomført kunne en med Kretskurs søke et Distriktskurs av en varighet på en uke. Disse kursene ble arranger for to- tre kretser i fellesskap, og ble lagt opp sentralt – men i samarbeid med kretsene. Siste ledd i planen var et Landskurs med 8 – 10 dagers varighet og ble arrangert direkte av forbundet sentralt. Her var det også en avsluttende praktisk og teoretisk prøve, og ved en bestått slik ble deltakerne gitt NFFs trenermerke. En viktig ting ved dette kursopplegget, var det demokratiske utvelgingsprinsippet i det. Det skulle ikke være et privilegium for de få og relativt velsituerte klubbene, men et tilbud til alle selv å skaffe seg sine trenere. Hele opplegget krevde sitt administrasjonsapparat, både til kursopplegg og oppfølging av instruktørenes virke. Dessuten hadde man amatørbestemmelser som krevde at treneransettelser måtte godkjennes av forbundsstyret. Planen ble satt ut i livet i 1946. Da ble det arrangert innpå 50 kretskurs, med til sammen over 1.000 deltakere. Året etter ble omlag det samme antall kretskurs holdt, samtidig som de første distriktskurs kom i gang. På 15 forskjellige steder deltok over 200 mann på slike kurs. I 1948 kunne det første Landskurs finne sted, på Furuset stadion i Oslo, med 20 deltakere fra 10 kretser. Totalt ble det i den første femårsperioden planen virket, fra 1945 til 1950, utdannet i alt 2.826 instruktører ved ett eller flere av disse kursene. Et imponerende tall for den tid som viste at planen var god. Derfor ble prinsippet med tredelingen av kurs som bygget på hverandre beholdt i endringene som senere fant sted.


I 1947 var det hele 41 kretser i fotballforbundet og 1243 klubber med et samlet medlemstall på 127.058.


Sentrale kursleder- og instruktørnavn på den tiden var Rolf O. Amundsen, Arne Brustad, Eric Carlzen, Kristian Henriksen, Øivind Holmsen, Jørgen Juve, Fritz Molnar, Børge Nielsen, Thøger Nordbø, Ragnar Pedersen og Roy Sørskott. Noen vil kjenne igjen navn her fra Norges berømte bronselag fra 1936. I min første tid som Lyn-spiller fikk jeg oppleve både Brustad, Juve og Holmsen som respekterte seniorpersonligheter i Lyn-miljøet.


54


I tillegg til en ganske omfattende kursvirksomhet i disse og kommende år, ble det også holdt en rekke såkalte instruksjonsforedrag rundt om i landet, formidlet av NFF. De fleste foredragene ble ledsaget av filmer produsert av NFF. I tillegg til ovennevnte instruktørnavn bidro også Asbjørn Halvorsen, Brede Borgen og Fredrik Horn i den sammenheng. Interessen for disse instruksjonsforedragene var meget stor. Ofte var tilhørerantallet mange ganger større enn arrangerende klubbs medlemstall. Som eksempel kan nevnes at det var intet mindre enn 600 tilhørere på et foredrag i Melbo!


I de først årene etter krigen var det imidlertid en god del profesjonelle utenlandske trenere som virket i klubbene. I 1947 for eksempel32, hvorav 10 engelske, 7 svenske, 10 danske, 3 tsjekkiske og 2 sveitsiske. Dette antallet minsket i de følgende år, da vi etter hvert fikk flere og flere profesjonelle norske trenere. NFF hadde samme år 3 trenere ansatt: Ragnar Pedersen, svensken Erik Carlzen og Børge Nilsen.


I 1949 registreres en nedgang i tilslutningen til kursene. For spesielt å ta seg av landslagsspillerne, ansatte forbundsstyret i 1949 Robert Johnston fra Sunderland FC. Han var også leder for Landskurset samme år.


I 1951 ble det satt i gang repetisjonskurs i 8 kretser for å gi impulser til instruktører som tidligere hadde gjennomgått NFFs kurser. Dette fortsatte i årene framover og ble tatt vel imot. I 1952 ble den engelske treneren Frank Soo ansatt som leder av treningsleiren for Olympiatroppen med Brede Borgen som assistent. Av 33 profesjonelle trenere det året var 24 norske.


I 1953 ble østerrikeren Willibald Hahn ansatt som landslagstrener. Han var også med i kursvirksomheten. I 1956 ble Ron Lewin engasjert som landslagstrener, men bidro også på Landskurset sammen med den mangeårige og alltid nærværende Ragnar Pedersen. I 1958 måtte engelskmannen Lewin frasi seg engasjementet som landslagstrener av private grunner og etterfølgeren ble østerrikeren Edmund Majowski. Han virket imidlertid bare fram til september måned – og Ragnar Larsen Fra Sandaker overtok treningen av spillerne fram til en landskamp mot Øst-Tyskland i november. I 1959 ble Kristian Henriksen ansatt som landslagstrener, men ikke på heltids basis. Det ble derimot østerrikeren Wilhelm Kment i 1960.


Et navn som stadig går igjen når det gjelder kursleder- og instruktørvirksomheten på alle nivåer er Ragnar Pedersen. Som ansatt i NFF var han leder på alle Landskursene, men trålet også landet på kryss og tvers og bidro i svært mange sammenhenger på krets- og klubb- nivå med fortreffelig propaganda for fotballen og instruktørvirksomheten. Han gjorde en formidabel jobb – og fortsatte med det i det neste 10-året og enda lengre. Jeg var så heldig å ha han som kollega i mine første år i NFF. Han var en virkelig hedersmann!


1960-tallet Trenerutviklingen ble i dette 10-året ledet av en såkalt Teknisk komite som i flesteparten av årene ble ledet av Einar Omdal, Stavanger IF, etter hvert visepresident i NFF – og far til NFFs æresmedlem Per Omdal.


Denne komiteen var fra starten av (1960) delt i to utvalg, Instruksjonsutvalget og Propaganda- og Opplysningsutvalget. I 1961 hadde Instruksjonsutvalget følgende sammensetning: Brede Borgen, Skeid, formann (for øvrig den første trener jeg hadde når jeg kom til Lyn i 1960), Odd Gulbrandsen, Strømmen IF, Ragnar Larsen, Sandaker S. og FK og Lorang Ridder- Nielsen, IF Fram. Propaganda- og Opplysningsutvalget: Finn Hj. Johannessen, Odds BK, formann, Per Laurendz, Skeid, Thorleif Stokke, Nydalen Skiklubb.


I 1962 var Lorang Ridder- Nielsen formann i Instruksjonsutvalget, Brede Borgen gått ut mens Sigurd Eggen, SK Nessegutten, (far til Anders Eggen i nåværende NFF-styre) og Knut Osnes, Ski- og FK Lyn var kommet inn. I 1963 var det et bytte: Knut Osnes gikk ut og Kjell Erhard Johannessen ,Odds BK, kom inn. I 1964 ble det foretatt en viss organisasjonsendring. Thorleif Stokke kom inn som viseformann under Einar Omdal i Teknisk komite mens komiteen fikk et utvalg til, Skoleutvalget, med Ragnar Pedersen Odds BK som formann, Finn Johannessen Odds BK og Odd Skranes, Vålerengens IF. Instruksjonsutvalget nå var et triumvirat bestående av Lorang Ridder-Nielsen, Odd Gulbrandsen og Kjell Erhard Johannessen. I 1965 skiftet Instruksjonsutvalget formann. Odd Gulbrandsen rykket opp mens Lorang Ridder-Nielsen ble medlem i tillegg til Kjell Erhard Johannessen. I 1966 ble det plusset på med et medlem til, Thor Hernes, Ski og FK Lyn. I 1967 ble utvalget plusset på med enda en mann til, Per Mosgaard, Fredrikstad FK. De samme var med også i 1968. I 1969 var Thor Hernes gått ut, men


FOTBALLtreneren SPESIAL • NR. 1 • 2012


Page 1  |  Page 2  |  Page 3  |  Page 4  |  Page 5  |  Page 6  |  Page 7  |  Page 8  |  Page 9  |  Page 10  |  Page 11  |  Page 12  |  Page 13  |  Page 14  |  Page 15  |  Page 16  |  Page 17  |  Page 18  |  Page 19  |  Page 20  |  Page 21  |  Page 22  |  Page 23  |  Page 24  |  Page 25  |  Page 26  |  Page 27  |  Page 28  |  Page 29  |  Page 30  |  Page 31  |  Page 32  |  Page 33  |  Page 34  |  Page 35  |  Page 36  |  Page 37  |  Page 38  |  Page 39  |  Page 40  |  Page 41  |  Page 42  |  Page 43  |  Page 44  |  Page 45  |  Page 46  |  Page 47  |  Page 48  |  Page 49  |  Page 50  |  Page 51  |  Page 52  |  Page 53  |  Page 54  |  Page 55  |  Page 56  |  Page 57  |  Page 58  |  Page 59  |  Page 60  |  Page 61  |  Page 62