SPILLERUTVIKLING – og hvilke detaljer snakker vi om?
5. Kunnskapsforankring. Hvem har lært å skyte, drible, 1 vs. 1 defensivt, heade, løpe - og hvordan?
Utfordringer. Det er hevet over enhver tvil at alle fotballspillere i mer eller mindre grad er selvlærte! Årsaken er at skoleringen som regel er tilfeldig og overflatisk, og at læring og automatisering stort sett skjer ubevisst. Dette er resultatet av våre faglige kunnskapsbrister. Bristene resulterer i at ferdighetsutviklingen går tregt, og at stagnasjonen inntreffer på et altfor tidlig stadium, fordi kunnskap om blant annet detaljer er mangelfull! Kunnskapsbritene er en konsekvens av fotballens kulturelle utvikling, vår holdning, og vårt manglende fokus og satsning på forskning og utvikling. Det gjør ikke situasjonen noe bedre når vi i tillegg har en tendens til å skylde på sportens komplekse særpreg, eller spillernes ulike individuelle forutsetninger når vi blir utfordret. Dette bør bekymre oss i langt større grad enn at A-landslaget for herrer ikke har klart å kvalifisere seg for et sluttspill siden år 2000! For: «Det er ikke det vi ikke vet som bremser utviklingen, men det som vi tror vi vet og som ikke stemmer!» (Ukjent lederguru)
Uvaner. En annen viktig utfordring innen spillerutvikling er ikke bare at vi ikke er i stand til å lære spillere basisferdigheter på profesjonelt vis, men vi lærer dem både ved innlæring og automatisering som nevnt uhensiktsmessige teknikker og uvaner! Det er eksempelvis bekymringsfullt å se på den smale grunnstilling og dårlige balansen de fleste unge spillere har ved innlæring av ulike ferdigheter. Klarer man ikke å korrigere dette på et tidlig stadium, er det ikke annet å forvente at man i voksen alder sliter teknisk med ballkontroll og varierende sikkerhet teknisk sett. På fagspråket blir dette ofte betegnet som dårlige førstetouch, men dette er hvis vi tenker oss om bare en konsekvens og ikke en årsak. Dette forholdet er hypotetisk sett også årsaken til at eksempelvis håndballspillere ikke benytter og behersker kryssteget i sitt forsvarsspill. De har trolig siden tidenes morgen også automatisert en smal og ugunstig grunnstilling med de begrensningene det innebærer…
Tro. Det er viktig å ha et bevisst forhold til og dyrke det vi tror på. Et speilbilde av det vi tror på er sannsynligvis den dokumenterte kunnskapen som finns på markedet. Den viser som nevnt at vi kvalitativt har en formidabel jobb å gjøre innen kunnskapsutvikling. Men hvem er det egentlig som skal
FOTBALLtreneren SPESIAL • NR. 1 • 2012
eller kan utvikle kunnskapen? Wisløffs uttalelser i Fotballtreneren nr. 1 2010 er imidlertid dyster lesning: «Internasjonalt er det trenere som kommer med forskningsspørsmålene, mens i Norge har stort sett forskningsmiljøene diktert hva som bør studeres». Kulturelt dominerer tesen om at ”øvelse gjør mester”. Den vil i alltid fremtid være viktig og grunnleggende for å nå våre mål. Men holder dette for eksempel på dagens profesjonelle nivå der alle kan trene like mye? Neppe. I fremtiden vil ”kunnskap gjør mester” bli mer og mer gjeldende, og det vi bør dyrke!
Holdning. «Holdning er en lært tilbøyelighet til å reagere gjennomgående positivt, negativt eller nøytralt på et objekt, der objektet kan være hva som helst» (www.
kunnskapssenteret.com). Vår holdning er et speilbilde av vår mentale innstilling og tankesett. En stor utfordring vi står ovenfor i vår personlige utvikling er den begrensende kunnskap vi har om kognitive ferdigheter. De færreste har fått eller får noen form for formell opplæring i forhold til hvordan vi bør tenke. Og det er bekymringsfullt fordi forskning viser at tenkeferdigheten, som består av den logiske sans, innsikt og selverkjennelse, stagnerer i ung alder uten opplæring. Dette innebærer at vi bruker de samme prosessene som vi utviklet i barndommen til kreativ tenking, problemløsning og for å komme frem til avgjørelser. Faktum blir dermed at vi på dette området prøver å lykkes ved hjelp av våre tankemønstre som vi utviklet før 12 års alderen! (Kilde: «Effektiv Tenking, Mangierei & Block, 2005). Den samme utfordringen står vi også ovenfor når det gjelder kunnskap om mentale innstillinger. Denne kunnskapen er noe vi i aller høyeste grad bør dyrke, fordi innstillingen er viktig for vår mentale helse, personlighetsutvikling og prestasjoner. Den mentale innstilling er i følge Carol S. Dweck en tro som bygger på antagelser, og som har stor innflytelse på hvordan vi lever. Den avgjør blant annet om vi oppnår det vi setter pris på i livet, og ikke minst om vi blir den som vi ønsker å være. Kjernespørsmålet Dweck kom frem til, etter 20 års forskning innen feltet «hvordan takle nederlag», er troen på om: «Våre evner, intelligens og karaktertrekk er medfødt og Konstant eller Foranderlig?»
Relevante spørsmål og holdningen innen den Konstante mentale Innstilling (KI) er: • «Hvorfor trenger jeg å anstrenge meg når evnene er uforanderlige?»
• «Hvis jeg har evnen, hvorfor trenger jeg da å lære?»
Relevante spørsmål og holdningen innen den Vekstorienterte mentale Innstilling (VI)
er: • «Hvorfor skal jeg bevise det samme gang på gang når jeg kan bli bedre?»
• «Hvorfor skal jeg skjule mine svakheter når jeg kan overvinne dem?»
• «Hvorfor skal jeg lete etter venner eller partner som støtter min selvtillit, og ikke folk som vil utfordre meg til å vokse?»
Varemerket til «VI» er at: «Troen på at ettertraktede ferdigheter lar seg utvikle, skaper en sterk trang til å strekke seg og holde fast ved den, selv (og særlig da) når det ikke går så bra!» Viktige spørsmål i denne sammenheng er hvilke innstilling vi har på de ulike områdene, og hvilke innstilling er det som dominerer i vårt miljø? Beskytter vi eksempelvis egoet og er redd for å avdekke våre svake sider (KI), eller har vi ekte selvtillit og mot til å være åpen for nye ideer uansett hvor de kommer fra (VI)? En god nyhet som nyere forskning viser er at hovedfaktoren for ekspertise og tilegnelse av spisskompetanse ikke er fastlagte evner, men et formålsrettet engasjement! (Kilde: «Mental vekst, et positivt tankemønster – den nye psykologien for å lykkes», Carol S. Dweck, 2007).
Utviklingsfilosofi. Vårt naturlige og lineære tankesett er en av våre store begrensninger. Det strider mot Paretos oppdagelser, nemlig «80/20 prinsippet» (Kilde: 80/20 prinsippet av Richard Koch, 1997). Pareto oppdaget på slutten av 1800 tallet at det hersker en forutsigbar og mangel på balanse i vårt univers. Han fant eksempelvis ut at «80 %» av våre resultater stammer fra «20 %» av nedlagt tid. Dette fenomenet gjelder også mellom årsak og konsekvenser, der noen få og viktige detaljer vil resultere i ekstremt positive resultater, mens andre detaljer vil resultere i det motsatte. En viktig oppgave fotballen står ovenfor vil dermed bli å utvikle faglig spisskompetanse ved å oppdage og fokusere på de viktige detaljene. Da har man muligheten til å eliminere mangler som bremser utviklingen ved å korrigere feil, eller gjøre ting på en annen måte når situasjonen tilsier det. Vår utfordring er at vi har en tendens til å komplisere. Muligens er det fordi vi har problemer med å oppdage årsaker og se årsakssammenhenger? Mens 80/20 prinsippets lærdom sier det motsatte: ”Det enkle er vakkert!” Men hva betyr egentlig dette? Dette betyr i realiteten at vi må finne ut av og gi opp de «80 %» som ikke vil gi noen god utvikling, og dyrke de «20 %» som vil akselerere utviklingen. Men dette er i følge den avdøde økonomen John Maynard Keynes det aller vanskeligste, og det som vi bør bekymre oss aller mest for fordi: ”Den største vanskeligheten i verden
15
Page 1 |
Page 2 |
Page 3 |
Page 4 |
Page 5 |
Page 6 |
Page 7 |
Page 8 |
Page 9 |
Page 10 |
Page 11 |
Page 12 |
Page 13 |
Page 14 |
Page 15 |
Page 16 |
Page 17 |
Page 18 |
Page 19 |
Page 20 |
Page 21 |
Page 22 |
Page 23 |
Page 24 |
Page 25 |
Page 26 |
Page 27 |
Page 28 |
Page 29 |
Page 30 |
Page 31 |
Page 32 |
Page 33 |
Page 34 |
Page 35 |
Page 36 |
Page 37 |
Page 38 |
Page 39 |
Page 40 |
Page 41 |
Page 42 |
Page 43 |
Page 44 |
Page 45 |
Page 46 |
Page 47 |
Page 48 |
Page 49 |
Page 50 |
Page 51 |
Page 52 |
Page 53 |
Page 54 |
Page 55 |
Page 56 |
Page 57 |
Page 58 |
Page 59 |
Page 60 |
Page 61 |
Page 62