SPILLERUTVIKLING
I tillegg avslutter den bevegelsen og kan sørge for:
• Ekstra kraftutvikling – større fart på ballen!
• Forhindre rotasjon – ballen går rett frem!
• Presse overkroppen over ballen – ballen ikke går for høyt!
BUNDESLIGA: Mange år i Bundesliga gjorde Anders Giske til en av de beste forsvarsspillerne Norge hat hatt. Her for FC Köln i norsk duell mot Jørn Andersen. Foto: DIGITALSPORT
er ikke å få folk til å godta nye ideer, men å få dem til å glemme gamle ideer!”
Myter. En myte som lever i beste velgående både nasjonalt og internasjonalt, og som alle enten har lært eller hørt, er at man skal jobbe på tærne. Trolig er det ingen som vet hvor dette læringsmomentet stammer fra, men er det riktig? Ut i fra mine erfaringer som spiller og trener er dette en hypotese som er blitt til en sannhet. Å jobbe på tærne bidrar til å redusere spillerens utviklingspotensial, fordi redusert kontakt med underlaget resulterer i dårligere balanse og mindre kraftutvikling. Dette er et meget stort problem som jeg til gagns har fått erfaringer med som spillerutvikler opp gjennom årene. Et annet og litt mer sammensatt problem er spillere som ukritisk har lært å senke tyngdepunktet som førsteforsvarer. Men er det fordelaktig å ha et lavt tyngdepunkt dersom grunnstillingen er smal? Neppe. En annen myte er at man aldri skal krysse bena i den frontale grunnstilling. Når grunnstillingen er smal blir dette riktig. Men når utgangspunktet er som verst blir resultatet og konklusjonen deretter! Nøkkelen for en optimal grunnstilling er at bekkenet er ”åpent”, slik at man kan senke tyngdepunktet på en god og naturlig måte. Da har man god balanse, og de beste forutsetninger for å kunne bevege seg i alle retninger. Individuelle forskjeller vil naturligvis forekomme, men forutsetningen for et ”åpnet bekken” er at avstanden mellom bena er relativt stor. Og at fotbladene er delvis rotert utover. Disse eksemplene sier litt om vårt manglende og ukritiske detaljfokus på det tekniske
16 området. Og noe vi må gjøre noe med!!
Hypoteser. For fremtidens ferdighets- utvikling vil det bli viktig å avlive myter og feilslåtte hypoteser. På den annen side er det, for å utvikle fagkunnskapen, også viktig å utvikle og teste ut nye hypoteser! Uten utallige kvalifiserte forsøk ville heller ikke Edison ha klart å utvikle lyspæren. Et viktig stikkord innen teknikklæring er «dominoeffekten». Det er en effekt som vi må forholde oss til både på godt og vondt. Nøkkelen til forplantingen av en serie positive hendelser er at forutsetningene er til stede, og at den første bevegelsen er av god kvalitet. Denne tilnærming passer utmerket godt i forhold til utvikling av tilslagsteknikk, som er en strukturell bevegelse i et tidsmessig perspektiv. Et viktig og sentralt spørsmål innen tilslagsteknikk er: ”Hva er det viktigst å fokusere først på ved innlæring av tilslagsteknikk?” Dette er et spørsmål som er litt diffust og vanskelig å forholde seg til. Men stiller man spørsmålet på en litt annen og funksjonell måte blir det lettere å svare på: ”Hvilken kroppsdel er det som først blir aktivert og som starter skuddbevegelsen?” Stiller man dette spørsmål til en spillergruppe vil de trolig komme til den samme konklusjon. Motsatt arm! Men hvorfor er motsatt arm så viktig når man bruker bena? Hypotetisk sett er motsatt arm ekstremt viktig ved innlæring og automatisering fordi den: • Starter sentralbevegelsen! • Styrer bevegelsens rytme, timing og leddutslag!
• Opprettholder kroppens balanse og stabilitet!
Forhåpentligvis viser eksempelet fag- kunnskapens verdi og ferdighetens utviklingspotensial. Kunnskap er en forutsetning for bevisst læring, og den er uvurderlig for utvikling av spillerens bevegelsesforestilling, bevegelsesfølelse og ”hjernens programmering”. Hvis denne hypotesen viser seg å holde mål, ser jeg et stort forbedringspotensial i spillernes prestasjonsutvikling på alle nivå. Dessverre vil det også inntreffe en negativ «dominoeffekt» når forutsetningene ikke er tilstede, og den første bevegelsen er av dårlig kvalitet. Denne forplantingen av en rekke negative hendelser er det ofte vanskelig å finne ut av. For hva er årsaker og hva er konsekvenser?
Detaljer. Vi har alle opplevd marginenes rolle og uforutsigbarhet innen fotball. Spesielt ved ufortjente tap er dette et fremtredende tema. Men det viktige spørsmålet i denne sammenheng er: ”Hvor stort er fokuset på detaljene på trening? Og hvilke detaljer er det vi fokuserer på?” Ifølge Paretos oppdagelser er det de viktige detaljene som utgjør forskjellen! De er nøkler og suksessfaktorer for en kontinuerlig prestasjonsutvikling, men stagnasjonen vil også raskt inntreffe dersom vi ikke ”oppdager” dem!!! Vår utfordring er at vi tradisjonelt sett ikke har hatt noe spesielt forhold til detaljer. Dette er noe som vi snakker om, og som vi nikker samtykkende til når toppidrettsatleter som Ole Einar Bjørndalen eller Alexander Dale Oen beretter om gjennom media. Svømmernes landslagssjef, Petter Løvberg, uttalte i Bergensavisen 14. oktober 2011 at Dale Oen har utviklet verdens beste svømmeteknikk fordi han eksperimenterer og alltid legger inn nye elementer i 10 % av treningen. I tillegg uttaler hans trener, Sondre Solberg, i Bergens Tidene 16. oktober 2011 at de leter etter forbedringspotensial og har funnet et stort et i utøverens vending, som blir analysert og visualisert. Dale Oens analysemann, Johan Setterberg uttaler i Bergensavisen 13. desember 2011 at det er små detaljene som skiller gull fra 4. plass, og som avgjør innen toppidrett! Det er naturligvis interessant lesning og
FOTBALLtreneren SPESIAL • NR. 1 • 2012
Page 1 |
Page 2 |
Page 3 |
Page 4 |
Page 5 |
Page 6 |
Page 7 |
Page 8 |
Page 9 |
Page 10 |
Page 11 |
Page 12 |
Page 13 |
Page 14 |
Page 15 |
Page 16 |
Page 17 |
Page 18 |
Page 19 |
Page 20 |
Page 21 |
Page 22 |
Page 23 |
Page 24 |
Page 25 |
Page 26 |
Page 27 |
Page 28 |
Page 29 |
Page 30 |
Page 31 |
Page 32 |
Page 33 |
Page 34 |
Page 35 |
Page 36 |
Page 37 |
Page 38 |
Page 39 |
Page 40 |
Page 41 |
Page 42 |
Page 43 |
Page 44 |
Page 45 |
Page 46 |
Page 47 |
Page 48 |
Page 49 |
Page 50 |
Page 51 |
Page 52 |
Page 53 |
Page 54 |
Page 55 |
Page 56 |
Page 57 |
Page 58 |
Page 59 |
Page 60 |
Page 61 |
Page 62