SPILLERUTVIKLING
Erkjennelsen Førsteforsvareren. Førsteforsvareren har i en årrekke blitt ansett som den viktigste forsvarsspilleren. Siden 1996 har jeg hatt utallige impulssamlinger og forelesninger om forsvarsferdigheter for diverse klubber, kretser, Norges Fotballforbund og Norsk Fotballtrenerforening. I tillegg har jeg også skrevet og gitt ut detaljert fagstoff om temaet. Responsen har vært positiv både fra trenere og spillere, men har dette resultert i noen form for utvikling? Når jeg betrakter prestasjoner i Tippeligaen og Toppserien, er det dessverre ikke mulig å se noen utvikling. Men en stagnasjon! De samme utfordringer og problemer går igjen i dag som de gjorde for femten år siden! Jeg hadde naturligvis forventet en viss fremgang på dette området, siden det også har hatt høy prioritet i mange miljøer. Det som bekymrer meg mest er ikke at prosjektet har vært skuffende og mer eller mindre resultatløst, men min manglende forståelse og innsikt i forhold til hvorfor det gikk galt! Trolig er jeg bare en i rekken som har opplevd at et budskap har forsvunnet som dugg for solen!?
Selvransakelsen. Jeg har ofte undret meg over hva var det egentlig som gikk galt. Er det jeg som har vært for dårlig til å formidle budskapet? Har budskapet vært for komplisert? Har spillere og trenere kun fått et innblikk og mangler innsikten som skal til for å kunne omsette det? Er det vår spillerutviklingsmodell som ikke fungerer? Eller er det spillerne det er noe i veien med? Uansett. I følge mine analyser kan jeg verken skylde på teknologiske begrensninger, teknologi kostnader, manglende markedsføringskanaler, liten tid, trenerutskiftinger, eller hva det måtte være. Kjensgjerningen er nådeløs. Den største bremseklossen i ferdighetsprosjektet har naturligvis vært meg selv! I dette prosjektet er det kun jeg som ikke har skjønt utfordringene og ikke vært dyktig nok til å forstå hvordan man skal utvikle, dokumentere, formidle og forankre kunnskap og kompetanse! Det viktigste spørsmålet er da om jeg skal anse dette som et mislykket prosjekt, eller som god læring og en nødvendig forutsetning for å kunne oppnå bedre resultater i fremtiden? Nå vet jeg i alle fall bedre. Og svarene på noen av spørsmålene er etter hvert blitt innlysende! Jakten på oppdagelser, myter og utviklingskilder er forlengs i gang…
Forståelsen. En hendelse som har bidratt til bedre forståelse av våre underliggende utfordringer skjedde i forbindelse med fjorårets håndball-VM for herrer i Sverige. Som engasjert TV-seer ble jeg både irritert og nysgjerrig på spillernes defensive 1 vs. 1
12
MOT DE BESTE: Anders Giske har unik erfaring som fotballspiller. Han har møtt verdens beste, her Diego Maradona
ferdigheter. Grunnen var at vi tapte kamper fordi spillere pådro seg altfor mange unødvendige utvisninger for holding. I tillegg slapp vi inn altfor enkle mål, fordi spillernes fotarbeid ikke holdt et høyt nok nivå. Da bestemte jeg meg i de resterende kamper å fokusere utelukkende på denne ferdigheten. Til min store overraskelse oppdaget jeg at spillerne ikke benyttet det raskeste og mest effektive steget over litt lengre distanse i forflytningen sidelengs, nemlig kryssteget. Gode tennis- og bordtennisspillere mestrer denne teknikken på et forbilledlig vis, mens både fotball- og håndballspillere har mye å lære å jobbe med i den frontale grunnstilling i 1 vs. 1 situasjoner. Dette var en surrealistisk opplevelse, fordi jeg var overbevist om at i alle fall håndballspillere benyttet og mestret dette steget siden de jobber kontinuerlig sidelengs i sitt defensive arbeid.
Nysgjerrigheten. Det endte opp med at jeg sendte en e-post med mange spørsmål om kryssteget til Olympiatoppens Marit Breivik. Hun er en ressursperson som garantert hadde greie på dette. Forventningene ble innfridd og svaret var like godt som originalt: ”Jo, kryssteget er kjent innen håndballen. Men det betyr dermed ikke at det er godt nok forankret innen spillerutviklingen og trenerutdanningen!” Marits tilbakemelding gjorde at jeg fikk nok en bekreftelse på at vi har en formidabel jobb å gjøre! Detaljkunnskapen og kunnskapsforankringen må heves til et nytt og høyere nivå for at forutsetningen for en god og kontinuerlig utvikling skal være til stede!! Kunnskapen må dokumenteres og formidles ikke bare til trenere, men også direkte til spillere! Men hva kan de underliggende årsakene være? Årsakene som gjør at vi ikke får noen god utvikling…
Analysen Historien. På 60- og tidlig på 70-tallet utviklet treneren laget, mens en Uttakingskomité (UK) bestående av tre representanter tok ut laget. Utvikling av individuelle ferdigheter skjedde i form av uorganiserte aktiviteter ofte på løkker eller gjennom egentrening. En viktig milepæl i Norsk fotballs historie var etableringen av Norsk Fotballtrenerforening. NFT ble stiftet av en gruppe ressurspersoner med stor faglig kompetanse og tyngde for 25 år siden. Trenerforeningen har vært en viktig milepæl og drivkraft for fotballens faglige og sportslige utvikling.
Internasjonale resultater. Landslagets store opptur fant sted på 1990- og tidlig på 2000-tallet under hovedtrenerne Egil «Drillo» Olsen og Nils Johan Semb. Utvikling og resultatene kom som en følge av høy lagmoral, stor arbeidsinnsats, gode fysiske ferdigheter, et godt organisert soneforsvar, tydelige retningslinjer i det offensive spill, samt en god sammensetning av spillere med komplementære ferdigheter. I samme tidsrom leverte Rosenborg Ballklub oppsiktsvekkende gode resultater under hovedtrener Nils Arne Eggen. Utviklingen skjedde også gjennom høy lagmoral, stor arbeidsinnsats, gode fysiske ferdigheter, meget god samhandling i det offensive spill, og et godt og samkjørt forsvar etter hvert som laget fikk erfaring på internasjonalt nivå. Det ble tilført Norsk fotball mye kompetanse som har vært med på å heve nivået. Kompetanse som det er viktig å bygge videre på!
Fellesnevneren. Historien viser at man på ulike vis og med ulike virkemidler kan oppnå imponerende gode resultater ved å
FOTBALLtreneren SPESIAL • NR. 1 • 2012
Page 1 |
Page 2 |
Page 3 |
Page 4 |
Page 5 |
Page 6 |
Page 7 |
Page 8 |
Page 9 |
Page 10 |
Page 11 |
Page 12 |
Page 13 |
Page 14 |
Page 15 |
Page 16 |
Page 17 |
Page 18 |
Page 19 |
Page 20 |
Page 21 |
Page 22 |
Page 23 |
Page 24 |
Page 25 |
Page 26 |
Page 27 |
Page 28 |
Page 29 |
Page 30 |
Page 31 |
Page 32 |
Page 33 |
Page 34 |
Page 35 |
Page 36 |
Page 37 |
Page 38 |
Page 39 |
Page 40 |
Page 41 |
Page 42 |
Page 43 |
Page 44 |
Page 45 |
Page 46 |
Page 47 |
Page 48 |
Page 49 |
Page 50 |
Page 51 |
Page 52 |
Page 53 |
Page 54 |
Page 55 |
Page 56 |
Page 57 |
Page 58 |
Page 59 |
Page 60 |
Page 61 |
Page 62