SPILLERUTVIKLING
Foto: Ivar Thoresen teknikker som vi benytter og har behov for?
Tekniske idretter. Fotballen har lært og har fortsatt mye å lære av individuelle idretter på mange områder både holdnings- og treningsmessig. Fordelen de individuelle idrettsgrener har sammenlignet med vår idrett er at de kan ha et smalere fokus og rendyrke individuelle ferdigheter på en annen måte. Fotballen blir ofte kritisert for ikke å drive toppidrett fordi man trener for lite. Det er naturligvis et viktig signal og en interessant og viktig diskusjon. Treningsmengde og kvantitet er naturligvis viktig, men hva med kvaliteten? Kvalitet er det helt klart lite fokus på og er mye mer krevende å forholde seg til! Det som vi åpenbart burde søkt inspirasjon og mer kunnskap om er innen de tekniske idrettene. Da tenker jeg blant annet på overføring av fagkunnskap om prinsipper, metodikk og bevegelsesanalyser for å utvikle for eksempel tilslagsteknikk. I denne sammenheng kan muligens golf og spyd være to idretter som det kan være interessant å studere nærmere? En annen interessant idrett å studere er utvilsomt hoppsporten, fordi den har hatt mange revolusjoner opp gjennom årene. De har i en årrekke hatt stort detaljfokus på sittestillingen i tilløpet, som viser seg å være et viktig suksesskriterium for lengder og sluttresultater. Disse tydelige signalene er en indikasjon på at spillernes
14
Foto: Ivar Thoresen
grunnstillinger innen fotball også er et viktig suksesskriterium både for sikkerhet, stabilitet, og prestasjonsnivå i den tekniske utførelse!
Innovasjon. Ansettelser av spillerutviklere og satsing på diverse tiltak for å utvikle individuelle ferdigheter er naturligvis meget viktig og positivt! Det har så langt ikke vært lett å tenke nytt og skape en ”spillerutviklingskultur” når alle har vokst opp i og er en del av den etablerte ”trenertenkerkulturen”. Utfordring består i å få en bedre forståelse og balanse mellom de to måtene å tenke på, utvikle faget på, og jobbe på. Dette anser jeg som en av de største utfordringene norsk fotball står ovenfor i årene som kommer. Internasjonalt satses det store ressurser på spillerutvikling, og for å nå målsettingene bør spiller- og kunnskapsutvikling være to av de viktigste satsningsområdene. Det er veldig viktig å følge med og hente impulser fra gode miljøer internasjonalt, men som liten nasjon er det spesielt viktig å fokusere på nytenking og innovasjon og ikke bli en ”rævedilter”. Vi kan konkurrere med, og til og med overgå, de beste nasjonene på kvalitet – men ikke på ressurser og kvantitet. Vår mulighet består trolig i å satse på åpen innovasjon og samarbeidsprosjekter mellom sentrale aktører og klubber innen toppfotballen, for å kunne få optimalt utbytte av de
tilgjengelige ressurser. På dette området kan vi lære mye av næringslivet, og måten for eksempel gründere og små selskaper klarer å skape utvikling, verdier og vekst ved blant annet å rendyrke nerdenes kunnskap og teknologiske spisskompetanse.
Kjernekunnskapsutvikling Kjernespørsmålene. Erkjennelsen og analysen viser et meget stort forbedringspotensial når det gjelder den faglige og kvalitetsmessige utvikling av basisferdigheter. Det har i prosessen vært fundamentalt å komme frem til de viktige og sentrale spørsmål som forhåpentligvis vil gi noen gode svar. Spørsmålene jeg har kommet frem til, og fundert over, ligger i kunnskapens verdikjede og er følgende:
1. Kunnskapsutvikling. Hvem er ledende innen faglig utvikling av individuelle ferdigheter?
2. Kunnskapsdokumentasjon. Hvem
har utgitt produkter om eksempelvis skuddferdighet?
3. Kunnskapsformidling. I hvilken grad blir spillerne involvert i læringsprosessen, og hvor kan de tilegne seg kvalitativ kunnskap og lære seg basisferdigheter på egen hånd?
4. Kunnskapsøving. Hvilken rolle spiller ferdighetenes detaljer i treningsarbeidet
FOTBALLtreneren SPESIAL • NR. 1 • 2012
Page 1 |
Page 2 |
Page 3 |
Page 4 |
Page 5 |
Page 6 |
Page 7 |
Page 8 |
Page 9 |
Page 10 |
Page 11 |
Page 12 |
Page 13 |
Page 14 |
Page 15 |
Page 16 |
Page 17 |
Page 18 |
Page 19 |
Page 20 |
Page 21 |
Page 22 |
Page 23 |
Page 24 |
Page 25 |
Page 26 |
Page 27 |
Page 28 |
Page 29 |
Page 30 |
Page 31 |
Page 32 |
Page 33 |
Page 34 |
Page 35 |
Page 36 |
Page 37 |
Page 38 |
Page 39 |
Page 40 |
Page 41 |
Page 42 |
Page 43 |
Page 44 |
Page 45 |
Page 46 |
Page 47 |
Page 48 |
Page 49 |
Page 50 |
Page 51 |
Page 52 |
Page 53 |
Page 54 |
Page 55 |
Page 56 |
Page 57 |
Page 58 |
Page 59 |
Page 60 |
Page 61 |
Page 62