This page contains a Flash digital edition of a book.
SPILLERUTVIKLING


• Valg av skritt og teknisk utførelse. Å velge funksjonelle skritt i de ulike grunnstillingene er også et viktig suksesskriterium for prestasjonen. Grunnstillingskvaliteten


vil få


konsekvenser for effektiviteten og den påfølgende tekniske utførelse, noe som blir spesielt viktig for hurtigheten på de første meterne.


• Fotarbeid og avstandskontroll. Av- stands- og posisjonsbedømmelse er ofte en taktisk utfordring spilleren står ovenfor, mens opprettholdelse av den optimale avstanden og posisjon er en teknisk utfordring som krever effektivt fotarbeid. Fotarbeid er krevende fordi situasjonsutviklingen skjer raskt og uventet. Fotarbeid bør derfor automatiseres på et effektivt sett fri for uvaner og unoter. Teknikktreningen består i drilling av diverse skritt, kryssteget, start, stopp, vendinger, og retningsendringer i et taktisk og situasjonsbetinget perspektiv.


Læringskategorier. Som nevnt innled- ningsvis i dette avsnittet er innholdet delt inn i et 4 læringskategorier. I praksis vil det som regel være et samspill mellom innholdet i disse kategoriene. Her følger læringskategoriene med eksempler:


Kampsituasjonslæring. Problematisk


kampsituasjon ved innkast der feilvendt tredjeangriper rygger inn i kroppen på tredjeforsvarer (kort distanse). Utfordring: Tredjeangriper kontrollerer tredjeforsvarer med kropp og armer, som blir stillestående og passiv. Vanlige feil. Tredjeforsvarer står i den frontale grunnstilling i ryggen på tredjeangriperen. Taktikk: Posisjonere seg på/ved av tredjeangriperen primært på ballsiden for å kunne bryte foran, og kontrollere tredjeangriperen og lengderetningen. Unngå kroppskontakt for å kunne bevege seg fritt. Teknikk. Innta kontrollgrunnstilling, bruk eventuelt armene for å forsvare seg mot tredjeangripers armbruk. Nøkler: Kontrollgrunnstilling med åpent bekken, vær i bevegelse og effektivt fotarbeid i kontrollgrunnstillingen. Ferdighetslæring. Rolleøving for sidebacker. 1 vs. 1 situasjon mot rettvendt førsteangriper Pressteknikk. Øving på teknikkforløpet i den sidestilte grunnstilling. Innløp, oppbremsing, liten bue for å stenge av den svake side, grunnstillingskvalitet, korrigeringsskritt for å beholde optimal avstand og akselerasjon


20


(med og uten motstand). Forsvarsteknikk. Fotarbeidsøvelse og imitasjonsbevegelser mot en førsteangriper i liten og stor fart med innlagte retningsendringer (med og uten motstand). Vendinger. Øving på ulike vendinger med og uten fart. Blokkering. Teknikkøving for blokkering av innlegg på begge sider. Sklitakling. Øving på grunnstillingskvalitet, kryssteg og akselerasjon, samt sklitakling. Nøkler. Grunnstillingskvalitet med fotbladet til den fremre fot i løpsretningen, overkroppen i løpsretning, stort underlagstrykk på bakerste fot og kroppstyngden delvis over fremre fot.


Korreksjonslæring. Avlæring av uvaner, unoter og ufunksjonelle teknikker (i tilfeldig rekkefølge). Takler. For stor aggressiv og liten tålmodighet mot rettvendt 1. angriper som har god kontroll på ballen. Forsøker ukritisk å takle istedenfor å beholde roen og jobbe teknisk. Hold optimal og konstant avstand og la førsteangriper foreta det første trekket. Ballfokus. Fokuserer utelukkende på ball og glemmer motspillere. Gjelder spesielt ved innlegg situasjoner. På tærne. En uvane som mange spillere som nevnt har lært og tilegnet seg, og som reduserer spillerens utviklingspotensial. Kan sammenlignes med bordtennisspillere som har lært eller tilegnet seg ufunksjonelle racketgrep. Balltiltrekking. En uvane som veldig mange spillere tilegner seg og automatiserer i ung alder. Førsteforsvarer går ukritisk på ballen i stedet for å kontrollere førsteangriper ved å stenge rommet i lengderetning i første omgang. Resulterer at forsvarsspillere ofte blir utspilt ved dribling eller veggpasning. Ruser. Er for aggressiv i presset og selger seg. Et kjennetegn på en uskolert eller for «gearet» spiller. Smal grunnstilling. Har et ubevisst forhold til denne ferdigheten. Resultatet er dårlig balanse og dårlig start pga. et kort og lite kraftfullt førstesteg. Bekkenet er lukket og kryssteget er ikke mulig å utføre. Juksesteg. Benytter et unødvendig juksesteg i løpsdueller ofte pga. en ugunstig og smal grunnstilling eller dårlig grunnstillingskvalitet. Tripper/stepper.


Usikker og stresset


opptreden. Et tegn på utålmodighet og teknisk usikkerhet. Overkroppen. Ofte foroverbøyd mot førsteangriper, noe som vanskeliggjør fotarbeidet. Sliter med retningsendringer og rykket. Årsaken stammer ofte fra at spilleren jobber på tærne. Fotbladstillingene er ofte parallelle og bekkenet er «lukket».


FOTBALLtreneren SPESIAL • NR. 1 • 2012


Hopp. Gjør et lite hopp med begge bein for å korrigere posisjonen når førsteangriper forflytter seg. Mister kontakten med underlaget og blir ofte driblet i dette øyeblikket. Finter takling. Finter ofte takling i 1 vs. 1 situasjoner. Nok et tegn på usikkerhet og utålmodighet. Blokkering. En krevende teknisk ferdighet som de færreste behersker, og som trolig få om noen øver på? Mange kaster seg inn i skudd og benytter ofte kun sin sterke fot uansett side. Frontale grunnstilling. Blir utspilt eller fraløpt fordi forsvarsspiller i avgjørende øyeblikk kommer i en frontal grunnstilling i det angrepsspilleren skifter retning. Mister kontrollen på lengderetningen, fordi bekkenet ofte er lukket og forsvarsspilleren må snu seg. To ben sats. Spillere som kun satser eller kan satse på to ben i alle hodedueller. Reduserer prestasjon og rekkevidden i høyden i forhold til spillere som kan satse på én fot. Markering. Angrepsspilleren får kropps- kontakt eller forsvarsspilleren oppsøker kroppskontakt, noe som ofte resulterer i at forsvarsspilleren som blir stående passiv i en frontal grunnstilling og har liten kontroll på situasjonen. Dette er en gjentagende utfordring på alle nivå! Takling. Spillere som bare kan takle med sin gode fot.


Optimaliseringslæring. Dyrke spillernes sterke sider, naturlige forutsetninger og særpreg i forhold til læringsstrukturen (en samarbeidsprosess mellom spilleren og treneren).


Page 1  |  Page 2  |  Page 3  |  Page 4  |  Page 5  |  Page 6  |  Page 7  |  Page 8  |  Page 9  |  Page 10  |  Page 11  |  Page 12  |  Page 13  |  Page 14  |  Page 15  |  Page 16  |  Page 17  |  Page 18  |  Page 19  |  Page 20  |  Page 21  |  Page 22  |  Page 23  |  Page 24  |  Page 25  |  Page 26  |  Page 27  |  Page 28  |  Page 29  |  Page 30  |  Page 31  |  Page 32  |  Page 33  |  Page 34  |  Page 35  |  Page 36  |  Page 37  |  Page 38  |  Page 39  |  Page 40  |  Page 41  |  Page 42  |  Page 43  |  Page 44  |  Page 45  |  Page 46  |  Page 47  |  Page 48  |  Page 49  |  Page 50  |  Page 51  |  Page 52  |  Page 53  |  Page 54  |  Page 55  |  Page 56  |  Page 57  |  Page 58  |  Page 59  |  Page 60  |  Page 61  |  Page 62