SPILLERUTVIKLING
dyrke det kollektive samspill. Suksessene bidro til at det på de fleste nivåer utviklet seg en ”trenertenkende” kultur der ferdigheter skulle utvikles i forhold til spillestil og filosofi både offensivt og defensivt. Når tilbakeslag og problemer oppstår blir det først og fremst satt fokus på utvikling innenfor de kollektive rammer. Den årelange og ensidige spillestildebatten er et eksempel på denne tenkingen og det kollektive fokus.
Ubalansert utvikling. Historien og de gode resultatene i Norsk fotball har bidratt til en fullstendig ubalansert utvikling faglig sett, fordi alle er påvirket av historien når det gjelder måten å tenke og jobbe på. Det har som nevnt ført til en ”trenertenkende” kultur som har gått på bekostning i forhold til utvikling av en ”spillertenkende” kultur. Mens en trener primært har fokus på hvordan laget skal prestere og bli bedre, har spilleren sitt hovedfokus på hvordan en selv skal bli bedre både på kort og lang sikt. Spillerens største behov i sin utvikling er å mestre basisferdighetene til det fullkomne, slik at forutsetningene er tilstede for å spille på et høyest mulig nivå uavhengig av klubbens nasjonalitet eller trenerens filosofi.
Behovstenking. Førstelagstreneren sett- er premissene, og han har som ansvar og oppgave å utvikle et best mulig lag. Trenerens behov, prioriteringer og fokus er som regel ikke de samme som spillerens. Treneren har først og fremst behov for å ha en stall på 20-25 spillere som har komplementære ferdigheter. Deretter vil han muligens i prioritert rekkefølge ha fokus på de strukturelle ferdigheter, relasjonelle ferdigheter, individuelle ferdigheter og rolleferdigheter. En spiller derimot har i sin utvikling en annen behovsprioritering og vil trolig ha størst fokus på sin individuelle ferdighetsutvikling. Deretter vil han i prioritert rekkefølge muligens ha fokus på relasjonell ferdighetsutvikling, rolle ferdighetsutvikling og strukturell ferdighetsutvikling.
Ferdighetenes
prioriteringer kan selvfølgelig diskuteres, men hensikten er først og fremst å fremstille aktørenes ulike behov og prioriteringer. Trenerens behov og hovedfokus er ofte på de kortsiktige resultatene, mens spillerens fokus er på ferdighetsutvikling i et langsiktig perspektiv.
Spillerkarrieren. I min karriere har jeg eksempelvis hatt om lag 30 førstelagstrenere på ulike klubb-, krets- og landslag. Trolig vil de fleste profesjonelle spillere i fremtiden ha mellom 20 – 40 trenere i løpet av sin karriere? Et viktig spørsmål er hvilke konsekvenser dette bør få for
FOTBALLtreneren SPESIAL • NR. 1 • 2012
spillerutviklingen? Trenden tilsier at spillere stadig oftere kommer til å skifte klubb, mens hovedtrenernes fartstid i de ulike klubbene blir stadig kortere som følge av kapitalistens bruk og kast mentalitet.
Fotballfaglige analyser. Setter man fokus på fotballens faglige styrker og svakheter på det taktiske og tekniske plan innenfor kategoriene lag – gruppe – individuell, er det etter mine analyser av norsk, tysk, engelsk og amerikansk faglitteratur og videomateriell fra de siste 20 år i samsvar med mine ovennevnte påstander. Oppmerksomhet, fokus og produkter er i langt større grad utviklet og forankret innen den ”trenertenkende” kategori, og i liten grad utviklet i forhold til den ”spillertenkende”. Det er mye bra fagstoff om bl.a. øvelser, systemer, spillformer og organisering, men i langt mindre grad kunnskap om kjernen innen fotballen, nemlig basisferdigheter.
Basisferdigheter. Basisferdigheter er det mest grunnleggende, men har i liten grad blitt prioritert som et eget fag. Dette er noe man tradisjonelt øver på og blir god på, såfremt at man øver nok. Det fremstilles ofte slik at spillere må finne ut av det og ”knekke noen koder”, for å bli god spiller. Men er ikke utviklingen av basisferdigheter like mye en faglig utfordring som alt annet? Ferdigheter kan naturligvis læres mye bedre, mye raskere og mer effektivt, dersom man får de riktige impulser, stimuli og feedback. Den optimale utvikling kan kun skje gjennom kompetanseheving! For å kunne oppnå dette må det skje en kvalitetsheving og et bedre samspill innen kunnskapens verdikjede som består av; kunnskapsutvikling, kunnskapsdokumentasjon, kunnskapsfor- midling, kunnskapsøving og kunnskaps- forankring. Slik situasjonen er i dag er fagkunnskapen om individuelle basis- ferdigheter på et altfor lavt nivå for å få en kvalitetsmessig nivåheving! Og ikke nok med det. Vi lærer spillere også ukritisk ufunksjonelle teknikker og uvaner! Teknikker som de automatiserer, og som bidrar til å redusere deres utviklingspotensial. Og uvaner de kommer til å slite med resten av sin karriere!
Læringsmomenter. Fotballens store fag- lige svakhet er etter mine analyser innen den individuelle dimensjon. Etter en gjennomgang av det tyske fagmagasinet ”Fussballtraining” de siste 10 årene (120 utgaver), samt de nevnte referanser kom det klart frem at læringsmomenter forteller leseren kun hva som er viktig å lære, men produktene forteller i svært liten grad om hvordan ferdighetene kan/skal utvikles og
hvorfor! I tillegg er det også vanskelig å få øye på en læringsstruktur i et tidsmessig perspektiv. Den pedagogiske vinklingen er som regel en forenklet rett eller gal holdning. Ut i fra erfaring er det åpenbart at 1 vs. 1 situasjoner både offensivt og defensivt er åpne ferdigheter. Dette innebærer at det finns flere muligheter og flere gode måter å løse oppgaver på.
Individuelt fokus. For å planlegge frem- tidig utvikling er det viktig å analysere dagens situasjon og lære av historien. Fotballen har hatt en rivende utvikling og profesjonalisering spesielt de siste 15 år, og trenden viser at vi henter inn og rekrutterer kompetanse fra stadig flere fagområder. Dette gjelder for eksempel innen idrettsmedisin, skadeforebygging, kosthold og ernæring, treningslære og fysisk trening, psykologi og mental trening. Men hvorfor har vi ikke rekruttert eller utviklet mer fagkunnskap om teknikk? Alle snakker om teknikk og liker god teknisk fotball. Består vår utfordring i at det er mer krevende, og at vi ikke kan kopiere ferdige løsninger på dette fagområdet? Vi kan og bør naturligvis hente impulser, men på det fotballspesifikke området blir vi vel nødt til å utvikle kunnskapen selv? Dette er en indikasjon på at vi har behov for å etablere flere utviklingsmiljøer, og inngå samarbeid med andre fagmiljøer for å skape utvikling. For ny kunnskap og kompetanse vil ikke bli utviklet av seg selv, og den vil trolig heller ikke bli utviklet i løpet av de neste 25 årene dersom vi fortsetter i det samme sporet! Teknisk kompetanse. Det som er litt underlig er at vi i så stor grad har neglisjert faget teknikk. Kunnskap om teknikk, bevegelser og bevegelsesanalyser, samt forståelsen om blant annet utvikling av spillerens bevegelsesforestilling og bevegelsesfølelse er fundamentalt og helt grunnleggende i all teknikklæring (Kilde: «Techniktraining, Grosser/Neumaier 1982). Hva er så grunnen til at vi ikke har hatt fokus på dette området? Er det igjen den tradisjonelle «trenertenking»? En trend både nasjonalt og internasjonalt er fokuset på utvikling av koordinasjon. Behovet for koordinasjon har vokst siden barn og ungdom i langt større grad er blitt mer stillesittende med årene. Koordinasjon er selvfølgelig en meget viktig forutsetning og basis for utvikling av teknikk, men er det mulig å kombinere koordinasjons- og teknikktrening slik at den blir mer spesifikk i forhold til fotball? I dag kan vi kjøpe videofilmer, programmer og utstyr for å utvikle koordinasjon. Men ville det ikke vært bedre å utvikle vårt eget og spesifikke koordinasjons-, løps-, og teknikkprogram relatert til de bevegelser og
13
Page 1 |
Page 2 |
Page 3 |
Page 4 |
Page 5 |
Page 6 |
Page 7 |
Page 8 |
Page 9 |
Page 10 |
Page 11 |
Page 12 |
Page 13 |
Page 14 |
Page 15 |
Page 16 |
Page 17 |
Page 18 |
Page 19 |
Page 20 |
Page 21 |
Page 22 |
Page 23 |
Page 24 |
Page 25 |
Page 26 |
Page 27 |
Page 28 |
Page 29 |
Page 30 |
Page 31 |
Page 32 |
Page 33 |
Page 34 |
Page 35 |
Page 36 |
Page 37 |
Page 38 |
Page 39 |
Page 40 |
Page 41 |
Page 42 |
Page 43 |
Page 44 |
Page 45 |
Page 46 |
Page 47 |
Page 48 |
Page 49 |
Page 50 |
Page 51 |
Page 52 |
Page 53 |
Page 54 |
Page 55 |
Page 56 |
Page 57 |
Page 58 |
Page 59 |
Page 60 |
Page 61 |
Page 62