KEEPERTRENING
dre mål. De offensive keeperne tar ansvar, tenker laget. De ønsker å erobre ballen. De er bevisst på at en tidlig og hurtig ball- erobring ikke bare hindrer motstander i deres angrepsspill, men også fører til gode overgangsmuligheter for eget lag. Forhå- pentligvis blir det flere av disse i framtiden.
Forholdet mellom keeperens defensive og offensive
oppgaver. Analysene viser at keeperen i løpet av en kamp er involvert 67% i offensivt relaterte oppgaver (angriperrollen). Defensivt i 33%. Man ser en frekvens på 14 defensive invol- veringer, mot 30 offensive. Det bør føre til betydelig større oppmerksomhet rettet mot de offensive oppgavene. Det forsterkes gjen- nom type og antall offensive involveringer i løpet av kampene som ble observert. Hypp- ige igangsettinger, fra 5 meter og ”lange” presise utspill, krever tekniske ferdigheter på høyt nivå. Tilbakespill/gjennomspill som fører til god ballbeherskelse er et framtred- ende element. Her kommer lagets spillestil til klart uttrykk. Keeperen til vinneren Hell- as, Nikopolidis, mottok knapt et tilbakespill under hele turneringen, mens Nederlands van der Sar ble brukt opptil 20 ganger i løpet av en kamp. Dette som en følge av at lagene var ballbesittende kontra gjennombrudds- hissige i sin måte å spille på. Spillerne i det bakre leddet spesielt, får større ”spillerom” ved å ha en FOTBALLSPILLER bakerst. Det har klare fordeler for lag som benytter og be- hersker ”frispilling” i angrepsoppbygging. Kast som angrepsvåpen ble brukt, men med
en ”overraskende” liten bruk av lange kast i forhold til korte (Ett langt mot fire korte i snitt pr. kamp). Mange valgte å ”roe ned” tempo i spillet framfor å bruke det presise langkastet som kontringsvåpen. ”Keeperen som førsteangriper bør etter min mening vies en betydelig del i treningssam- menheng. En offensiv keeper som ofte erob- rer ball, har alle forutsetninger for å sette i gang gode kontringer. Særlig hvis dette får oppmerksomhet i treningssammenheng med resten av laget”, konkluderte ansvarlig for observasjonene EM 2004. • Tor Martin Hegrenes: ”Hver gang keeperen har ballen, enten i hendene eller i beina, er keeperen en angrepsspiller.” (Ferdighetsutvikling for keepere NFF 2003 s. 43). Da viser analyser av kamper at keeperen er angrepsspiller ganske ofte. ”I situasjoner når keeperen har ballen kan vi skille mellom situasjoner der ballen er i spill og dødballer. Med dødball mener vi her dødballer som keeperens lag er tildelt, og som keeperen slår. Dette dreier seg i all
FOTBALLtreneren SPESIAL • NR. 2 • 2011
hovedsak om to typer dødballer: Målspark og frispark i bakre sone.” (Ferdighets- utvilkling for keepere NFF,2003 s 52) ”I situasjoner hvor ballen er i spill, kan vi også inndele dem i to: Situasjoner hvor keeperen vinner ballen, og situasjoner hvor keeperen får ballen fra en medspiller” (Ferdighetsutvikling for keepere NFF 2003 s.52.)
Situasjonene krever at keeperen raskt vur- derer om han skal sette hurtig i gang eller roe ned. ”Det er viktig at keeperen kjenner lagets offensive spillestil, og ikke minst at han mestrer denne” (Ferdighetsutvikling for keepere NFF 2003 s. 57). Keeperen må fungere som støttespiller for medspillere i pressede situasjoner. Retnings- linjer for posisjonering blir vesentlig for sikkert spill.
Analyseresultatene , ”Type situasjoner” i tabell 2 gir en klar indikasjon på igangset- tingshyppighet. 46,06% av alle involver- inger i hans materiale var ulike igangsett- inger ett-er ulike situasjoner. Også tabell 3 forteller noe om andre ligaer. Felles for alle ligaene er at igangsetting ved dødball er det keeperen foretar seg oftest. Det er likt i de ligaene Hegrenes har observert (Tippeliga, La Liga og Bundesliga). Igangsetting etter å ha
vunnet ballen i spill er det keeperne gjør
nest mest. Etter et blikk på forskjeller mellom borte og hjemmebane konkluderer forfatteren med at Tippeligaen skiller seg ut fra de andre ligaene. I ”vår” liga er forskjellene mellom hjemme- og bortebane ganske små (mar- ginale). I Tyskland og Spania er forskjellen ganske stor mellom hjemme og borte, og ten- densene på hvilke situasjoner som oppstår er relativt like. Men ulike igangsettingssitua- sjoner ”topper listene”, hvilket bekreftes etter en gjennomgang av antall og fordel- ing av igangsettingssituasjoner, tabell 11 og 12. Her også med kommentarer om ulikheter hjemme og borte. Tabell 15 oppsummerer, gir en totalvurdering av igangsetting i de tre ligaene. Her kommer forfatteren inn på forskjellen mellom raske igangsettinger kontra det å ”roe ned ” tempo, i tillegg til hvilken sone det distribueres til. I denne sammenhengen er det verd å merke seg at det i Tyskland forekom flest igangsettinger til forsvarssone, i Spania til midtbanesone, og til angrepssone i Norge. Ikke uventet er både antall og prosent igangsettinger til midtbane og angrepssone høyest i Tippeligaen. Dette omfattende analysearbeidet konkluderer med og bekrefter det vi skal bringe videre i arbeidet med de forskjellige igangsettingene kampene krever. Funnene gjenspeiler også hva spillestil har å bety for valg av teknikk
og valg av taktisk karakter, men det står fast at i de tre ligaer undersøkelsene er gjort ER det igangsetting keeperen arbeider mest med i løpet av kampen.
Kunnskap og fakta om
keeperrollen (Jeg henviser til artikkel i Fotballtreneren nr 1 2010). Jeg har tidligere i oppgaven kommentert denne undersøkelsen. Det legges ved aktuelle figurer som fulgte artikkelen. Denne analysen av E .Thaler og
S.Krebs er blant de mest aktuelle innenfor området keeperinvolveringer. Artikkelforfatteren J.E Stinessen har følgende ”avgjørende” konklusjoner: ”Det mest interessante med undersøkelsen er det svært lave antallet direkte handlinger for å stoppe skudd.... Diagrammene viser at vi får ugjenkall- elige bevis for at keeper i svært liten grad opptrer som skuddstopper. Igjen presiseres det at det er en ferdighet som skal trenes, spørsmålet er hvor mye og på hvilken måte . Refleksjon og bevisste tanker kreves for å oppnå riktig påvirkning.” Undersøkelsene er gjort både i tysk
Bundesliga og under EM i 2008. Den gir oss klar kunnskap om hvilke involveringer keeperen har i kamp. Et godt grunnlag for å kunne videreutvikle treningsmetodikk, og innspill i forhold til å vekte ulike typer trening. Målet med det er å få fram flere keepere som er komplette fotballspillere. Flere av typen ”TORSPIELER”, en spillende keeper i motsetning til ”kun målvakt”. Dette er data og fakta i forhold til hva
som er observert av dedikerte personer. De ønsker å videreføre verdifull informasjon. Så blir det den enkelte trener, og keepers, ansvar å ta dette med videre i diskusjoner, debatter, og ikke minst i tanker, forbered- elser og inn i praktisk treningsarbeid.
Egne funn Klubbens keeper i Tippeligaen 2010 er analysert gjennom hele sesongen, og hans involveringer danner et klart utgangspunkt for MINE/våre tanker og gjennomføringer av trening. I forlengelsen av de ovenfor gjengitte analyser, tar jeg for meg et til- feldig utvalg kamper/omganger sesongen 2010. Dette for å konstatere om det er likhet mellom min/vår utøver og de re- sultater jeg har gjengitt. Det er 8 ulike kamper hjemme og borte.
Tippeliga og en cupkamp (4. runde). Vår- sesong og høstsesong. Totalt 11 omganger. Jeg har merket for igangsetting/distribu- sjon ved: 5 meterspark, tilbakespill/gjen-
>> 37
Page 1 |
Page 2 |
Page 3 |
Page 4 |
Page 5 |
Page 6 |
Page 7 |
Page 8 |
Page 9 |
Page 10 |
Page 11 |
Page 12 |
Page 13 |
Page 14 |
Page 15 |
Page 16 |
Page 17 |
Page 18 |
Page 19 |
Page 20 |
Page 21 |
Page 22 |
Page 23 |
Page 24 |
Page 25 |
Page 26 |
Page 27 |
Page 28 |
Page 29 |
Page 30 |
Page 31 |
Page 32 |
Page 33 |
Page 34 |
Page 35 |
Page 36 |
Page 37 |
Page 38 |
Page 39 |
Page 40 |
Page 41 |
Page 42 |
Page 43 |
Page 44 |
Page 45 |
Page 46 |
Page 47 |
Page 48 |
Page 49 |
Page 50 |
Page 51 |
Page 52 |
Page 53 |
Page 54