>>
begynte å bruke sin keeper i ulike roller når angrep skulle startes. Det å være ”god med beina” var et klart fortrinn. Et våpen de gode keeperne utnyttet til beste for laget. Og det VAR den aktiviteten som forekom hyppigst i kampen. Det ble et økt fokus på ferdigheten, og det har ført til at flere har gjort under- søkelser om temaet. Keeperrollen er blitt enda vanskeligere, det kommenteres og snakkes om utfordringene, og det har ført til VIDEREUTVIKLING og økt oppmerksom- het. Det førte i sin tur til større ”aksept” for temaet både på og utenfor banen. For meg, spesiell fokus på trening og videre til kamp. Distribusjon gjennomført som kast og med ulike sparkteknikker (som nevnt..”.god med beina”) ble svært viktig å kunne beherske. Teknisk utførelse og taktiske valg måtte det stilles krav til. Tilpasset alder og nivå. Ut i fra lagets spillestil, lagets ”kampplan” og den spisskompetanse det var mulig å få fram hos keeperne gjennom trening.
Modernisert keeperjobb Men nå er vi i 2010, og MODERNISERINGEN av denne delen av keeperjobben er mer og mer fokusert. Det er flere som viser interesse for temaet; hva keeperen gjør i kamp og konse- kvensene det har for trening av utøveren. Jeg skal begrense dette, men trekke fram
H. Grøttland som i sine analyser og opp- gaver har tydelige tanker og konklusjoner. (uttalelser/sitater hentet fra Masteroppgave 2008). Jeg starter med å ”myke opp” mitt tidlige utsagn fra ”plattformen” ...”at en keeper må trene mest på det som skjer mest i kamp” til... ”å trene/øve på det som skjer i kamp”. Det fo- randrer egentlig lite. ALLE ulike kampsitu- asjoner en keeper er involvert i, skal det øves på. Begrepene MYE OG MEST skal ikke ta bort fokuset fra temaet. Distribusjonssituas- joner forekommer mest, det er konklusjonen i de ”moderne” analysene. Hvis keeperen skal øve mest på det som skjer mest i kamp betyr det at størstedelen av treningen brukes til å trene utspill. Det er ofte greit å sette ”ting” på spissen. Debatt kan skapes, menin- ger kommer fram, men selv om mening- ene kan være sterke kommer vi oftest lengst med balanse og fornuft. Det ER ENIGHET om at keeperen er mer involvert som an- grepsspiller, og bruker føttene mer nå enn tidligere. Det er VIKTIG med en keeper som behersker ”utespillerferdighetene”, i forhold til alle spillets DIMENSJONER” Da MÅ det trenes/øves på akkurat det!
Det er plass til å hente fram noen sitater fra” MODERNISERINGSPERIODEN” • Ferdighetsutvikling for keepere (NFF 2003) : ”Skal man bli en god keeper må man øve
36
mye på det man gjør i kamp” ”
....det påpekes stor betydning av at keeperen trener kamplikt” • Allan Wade (1997): “Gaining clean and undisputed possession of the ball in all circumstances where he is able to do so safely is, in many respects, the true HALLMARK of a great goalkeeper.”
• Ruiz (2002): “ The goalkeeper should never separate good technique from tactical awareness and the ability to play with intelligence or else he will never become a complete play- er.” Når det gjelder utfordringene om hvordan vi bør tenke når vi trener og øver på dette tar jeg med disse visdomsord. • A. Wade (1997): ”While the goalkeepers responsibilities have changed and multiplied, the coaching and training of goalkeepers has remained in the stone age”
• Ruiz( 2002): ”The training experienced by many goal- keepers lacks intensity and quality. It has very little to do with what a goalkeeper might be expected to do in a match. Some coaches make their goalkeeper train in iso- lation. These players rarely practice real match situations and so often make errors of judgement during matches.” • J. Mourinho (2008): ”Everything in training must be gamerelat- ed. The game is the end, so it should also be the beginning.”
• E. Thaler/S. Krebs (Undersøkelse off- entliggjort I Fussballtraining 9/2009) (illustrasjoner vedlagt): ”Denne undersøkelsen gir oss klar kunn- skap om hvilke involveringer keeperen har i kamp. Det bør gi oss et godt grunnlag for å videreutvikle treningsmetodikk, og å gi oss innspill på hvordan vekte ulike typer trening for å få fram flere keepere som er komplette fotballspillere. Flere keepere som nå kalles ”TORSPIELER” og ikke ”TORWART”. På norsk noe sånt som spillende keeper (mål- spiller) i motsetning til målvakter.” (Stines- sen i Fotballtreneren 1/ 2010). Denne undersøkelsen synliggjør veldig
tydelig at individualisten med stor I på våre lag har fått oppmerksomhet og en ”ny sta- tus”. Betegnelsen ”målspiller” legger føringer for spilleren og trening av ferdighetene som må besittes. Dette understreker utviklingen innenfor
temaet ,keeperrollen. Hvilke arbeidsoppgav- er han/hun står overfor og ikke minst syn på hvordan det skal trenes.
Det er i ”moderne tid” tre hovedoppgaver
som synes å være utgangspunktet for å kunne karakterisere keeperrollen og de opp-
gavene utøveren må håndtere i konkurranse- situasjoner. 1. Keeperen som angrepsspiller (Sørge for at laget scorer mål)
2. Keeperen som ballerobrer (Vinne ballen) 3. Keeperen som redningsmann (Hindre mål)
Oppgaven tar ikke en høylydt debatt om hva som er keeperens VIKTIGSTE oppgave. Det er langt fra nødvendig å være enige om det heller. Det er totalt ufarlig å ha ulikt syn på de ulikefaglige områdene innen fotball. Kompleksiteten i denne idretten, i dette spillet, både utfordrer og utvikler alle oss som er involvert. Men analyser viser at keeperen er MEST involvert som angriper i kampsituasjonen, og det tar jeg (og har tatt) konsekvensen av.
Kampen og konsekvensene
– analyseresultater Igangsetting av spill, og hyppigheten av det i kampene har vært gjenstand for flere undersøkelser/analyser i de seneste årene. Mine egne fra 1975 lar vi ligge nå, men de hadde ”foruroligende” mange likheter med nåtidens. Dette blir en oppsummering/konklusjoner
av resultater fra Tippeligakamper spilt 2009 og 2010. Mesterskapsturneringer (EM 2004 ,EM 2008 ), spansk og tysk toppdivisjon. Dette for å konstatere at MODERNE fotball utfordrer vår utøver, KEEPEREN, betydelig på ferdighetene ved igangsetting av spill. Det er den ferdigheten keeperen må benytte seg av mest i kampene. Keeperen som an- griper. Keeperen med ballen i bena, i spill, og ved dødball-situasjoner. I tillegg til egne analyser av Starts og enkelte
av motstanderens keepere i Tippeligaen, har jeg støttet meg til Håkon Grøttland (Fotball- treneren nr. 2 2005), Tor Martin Hegrenes (Skriftlig oppgave Trener 3 2010) og avs- lutter med analysen til E. Thaler og Steffen Krebs ”Der moderne Torhuter spielt mit” (Fussbaatraining 9 /09 og Fotballtreneren nr. 1 2010)
• Håkon Grøttland: ”EM 2004: Keeperen utmerker seg offensivt som igangsetter av angrep mot etablert, og et støttepunkt for medspillere i trange situasjoner. Det må være lov å håpe at vi framover får se flere keepere som utmerker seg med å bidra i eget lags kontringsspill.” Utsagnet ”Målmannens defensive hoved- oppgave er å hindre mål” er det vanskelig å argumentere mot, selv om man kunne være fristet til å prøve. Keeperen har alltid hatt status som redningsmann. Den virkelig gode keeperen vil gjøre alt som er mulig for å hindre motstanderen i å skape målsjans- er. Lykkes ikke det blir neste oppgave å hin-
FOTBALLtreneren SPESIAL • NR. 2 • 2011
Page 1 |
Page 2 |
Page 3 |
Page 4 |
Page 5 |
Page 6 |
Page 7 |
Page 8 |
Page 9 |
Page 10 |
Page 11 |
Page 12 |
Page 13 |
Page 14 |
Page 15 |
Page 16 |
Page 17 |
Page 18 |
Page 19 |
Page 20 |
Page 21 |
Page 22 |
Page 23 |
Page 24 |
Page 25 |
Page 26 |
Page 27 |
Page 28 |
Page 29 |
Page 30 |
Page 31 |
Page 32 |
Page 33 |
Page 34 |
Page 35 |
Page 36 |
Page 37 |
Page 38 |
Page 39 |
Page 40 |
Page 41 |
Page 42 |
Page 43 |
Page 44 |
Page 45 |
Page 46 |
Page 47 |
Page 48 |
Page 49 |
Page 50 |
Page 51 |
Page 52 |
Page 53 |
Page 54