BARNE- OG UNGDSOMFOTBALL En drøfting med bakgrunn i pedagogisk relevant teori


For å belyse hvordan man på best mulig måte kan skape trivsel og læring i barne- og ungdomsfotballen har jeg tatt utgangs punkt i fire teoretiske retninger innefor sosial kognitiv teori. Disse fire er: • Indre motivasjon og selvbestemmelsesteori. (Deci og Ryan 1985) • Opplevelsen av flyt (Csikszentmihayli 1975) • Fotballen som en arena for å utvikle ”self-efficacy” (opplevd egen kompetanse) (Bandura 1997) • Psykologisk læringsklima. Oppgaveorientert eller ”ego” -orientert læringsmiljø (Nicholls 1989, Duda & Nicholls, 1992)


(locus of control) og oppfattet kompetanse. Her har personen valgmuligheter og opp- lever å få positiv feed-back


Av Arne Martin Jakobsen, Førsteamanuensis i idrett Universitetet i Nordland


Indre motivasjon


og selvbestemmelsesteori (Deci og Ryan 1985) Hos Deci og Ryan er indre motivasjon basert på menneskets ønske om å være kompetent og selvbestemt. Det vil være en nær sammen- heng mellom oppfattet kompetanse og indre motivasjon. Jo mer kompetent en person opp- fatter seg selv i en aktivitet desto mer indre motivert vil han være. Denne sammenheng- en forutsetter derimot to viktige forhold: • Aktiviteten må være optimalt utfordrende. Er det for lett vil ikke det være utfordrende uansett hvor flink man er.


• For at oppfattet kompetanse skal påvirke indre motivasjon må man ha en opplevelse at man selv kan påvirke resultatet.


Dette bygger på teorien om kognitiv evaluer- ing (Deci 1975, Deci og Ryan 1985) der de forutsetter at dersom man opplever å ha indre kontroll i det man skal prestere vil dette øke den indre motivasjonen. Oppgaver som frem- mer oppfattet kompetanse vil øke den indre motivasjonen, mens de som forminsker opp- fattet kompetanse vil redusere indre moti- vasjon. Relevante oppgaver som setter i gang og regulerer handlinger har tre potensielle aspekt: • Det informative aspekt gjør slik at man lettere opplever indre kontrollplassering


FOTBALLtreneren SPESIAL • NR. 2 • 2011


• Det kontrollerende aspekt fører til at man opplever ytre locus of control, denne re- duserer indre motivasjon og fremmer trass. Her vil utøveren ha en opplevelse av å bli overvåket av treneren.


• Det amotiverende (demotiverende) aspekt gjør at utøverne lettere opplever seg selv som inkompetente. Dette undergraver in- dre motivasjon og fremmer demotivering. Negativ feedback er et eksempel på en slik opplevelse.


Dette betyr at oppgaver som gir indre infor- masjon opprettholder eller øker indre motiv- asjon, mens oppgaver med indre kontroll- funksjoner oppleves som press for å nå et mål og undergraver indre motivasjon.


Indre motivasjon på


treningsfeltet For å stimulere og opprettholde den indre motivasjonen er det er viktig med et lærings- stimulerende miljø fri for press, belønninger og kontroll, men som vektlegger indre moti- vert læring. Det er viktig at trenerne skaper en informativ kontekst der utøverne kan er- fare, oppdage og lære. Når miljøet blir mer kontrollerende, mister barn sin indre motiva- sjon og selvtillit. Selv om mye læring opp- fattes som unyttig er det viktig at man vekt- legger indre kontroll og selvregulering for å opprettholde indre motivasjon.


Konkurranse og


egoinvolvering Konseptet om konkurranser er på mange måter likt konseptet om egoinvolvering. Ryan (1982) argumenterer med at egoinvolver- ing representerer en indre kontrollerbar situa-


sjon der selvbildet er knyttet opp imot et bestemt resultat. Dette kan være veldig mo- tiverende, da i form av ytre motiv, men den undergraver ofte indre motivasjon.


Årsaken til at konkurranse oppfattes som kontrollerende (og derfor undergraver indre motivasjon) er at folk veldig lett blir egoinvol- vert i konkurranser. I stedet for å forbli opp- gave orientert (task involved) i aktiviteten, tenderer utøverne mot å henge selvbildet sitt på resultatet av konkurranser. Når utøverne blir egoinvolvert i konkurranser må de vinne for å opprettholde selvbildet sitt. Når de vinn- er har de nådd sine mål og er klare til å konkurrere igjen. Dersom man ser på aktivi- teten som et instrument for å vinne, er man ofte mindre interessert i å delta når det ikke er konkurranse. På den andre siden er det slik at dersom


man taper vil man være mindre interessert i å konkurrere igjen, men det kan også føre til man vil delta i aktiviteten for å bedre sine ferdigheter og gjenopprette sitt selvbilde. Konkurranser og egoinvolvering kan være veldig motiverende, selv om ingen av dem er indre motivasjon. Fordi selvbildet er knyttet opp mot det å vinne eller oppnå et annet spesifikt utbytte, utgjør både konkurranse og egoinvolvering en stabil og vedvarende form for motivasjon kun hos de personer som ent- en vinner, eller hele tiden oppnår den for- ventede standarden. Hos de som taper fører dette ofte til dårligere selvbilde. På kort sikt kan det øke innsatsen, men på lang sikt fører det til demotivasjon.


Konkurranse og


indre motivasjon Konkurranse er en av basiskomponentene i autoteliske (aktivitet med verdi i seg selv) eller indre motiverte aktiviteter (Csikszent- mihayli 1975) Selvdrevne (self-determinat- ed) utøvere er signifikant lengre engasjert i oppgavene under en fritt valgt periode, enn de som er konkurranse orientert. Indirekte konkurranse kan lede både til økt og redusert indre motivasjon avhengig av om utøveren opplever det som en mulighet til å få kom- petanserelatert feedback, eller at de opp- lever det som et press for å slå en standard. Konkurranseaspektet i spill er ofte fokusert på å vinne heller enn å delta i aktiviteten. Dersom en spiller er mer opptatt av å vinne enn å spille bra, dominerer ytre motivasjon over indre.


>> 29


Page 1  |  Page 2  |  Page 3  |  Page 4  |  Page 5  |  Page 6  |  Page 7  |  Page 8  |  Page 9  |  Page 10  |  Page 11  |  Page 12  |  Page 13  |  Page 14  |  Page 15  |  Page 16  |  Page 17  |  Page 18  |  Page 19  |  Page 20  |  Page 21  |  Page 22  |  Page 23  |  Page 24  |  Page 25  |  Page 26  |  Page 27  |  Page 28  |  Page 29  |  Page 30  |  Page 31  |  Page 32  |  Page 33  |  Page 34  |  Page 35  |  Page 36  |  Page 37  |  Page 38  |  Page 39  |  Page 40  |  Page 41  |  Page 42  |  Page 43  |  Page 44  |  Page 45  |  Page 46  |  Page 47  |  Page 48  |  Page 49  |  Page 50  |  Page 51  |  Page 52  |  Page 53  |  Page 54