KEEPERTRENING
statere hva den tids kjente internasjonale trenere skrev i sine mest kjente bøker. Noen sitater følger:
• Allan Wade: Coach yourself (70) (Engelsk): ”Ingen annen spiller på banen bærer et større ansvar enn keeperen” ”En keeper må ha ferdighet til å motta ballen skikkelig, i tillegg til å kunne fiste den rundt stolpen eller over tverliggeren. Stoppe skudd fra ulike vinkler, skudd som er harde og med både spinn og skru” ”Keeperen er siste forsvarer, men store keepere er mer enn det. De er første angrip- er. Når keeperen har ballen skal han tenke som en skolert midtbanespiller, og bruke enhver mulighet til å sette i gang et angrep med presis pasning til umarkert medspiller. Keeperen kan bruke kast eller spark i pas- ningsutførelsen – han må tenke fotball som en hvilken som helst annen spiller.”
• Arpad Csanadi: Soccer (72) (Ungarn) ”En keepers viktigste oppgave er å hindre ballen å gå i mål” ”En moderne keeper må det forlanges mer av enn det å klare opp i defensive prob- lemer. Etter å ha stoppet et angrep fra mot- standerne, må han være i stand til å bruke ballen for på en rask måte sette i gang et angrep for eget lag.”
• Karl Heinz Heddergott: Neue Fussball Lehre (74) (Tyskland) ”Keeperen er siste mann i forsvar: Hans ytelser og innsats, det å ”redde” mål, stim- ulerer hele mannskapet. Han starter også angrepene ved målspark, utspill eller kast. Ved målspark og kast prøver han fortest mu- lig å sette angrepet i gang. Dette før mot- standeren er organisert. Forutsetningene for dette er at forsvarsspillerne øyeblik- kelig skifter til angripere. På denne måten skapes rom, og friløpninger oppstår .Dette samarbeidet mellom keeper og utespillere blir effektiviteten i angrepet. Denne raske skiftingen må under trening bearbeides, og keeperen må være med hele tiden.
• Wåge Eriksson: Målvaktstrening (73) (Sverige) ”En ordentlig målvakt skal også være an- grepsspiller. Det vil si at når han har bal- len må han tenke fotball på samme måten som utespillerne og utnytte hver eneste mulighet som oppstår til å starte et motan- grep. Det skal skje med presise pasninger, kast eller spark til en fri medspiller eller med en direkte pasning til et åpent rom på banen.”
Det var absolutt gjenkjennelig dette. Littera- turen var egentlig full av teknisk ”hjelp”, og taktiske momenter som hadde med keeperen
FOTBALLtreneren SPESIAL • NR. 2 • 2011
å gjøre. De fysiske kravene ble tydeliggjort, og de kjente mentale utfordringene, mot, stressmestring, ”ensomheten.” ble alltid nevnt. Det jeg imidlertid savnet både hos forfat-
terne og trenere jeg møtte på den tiden, var en klar mening og holdning til på hvilken måte de ulike kampsituasjonene ble trent, og hvor mye. Det gjaldt ikke minst keepers rolle når det kom til igangsetting. Mine analyser av KAMPEN og KONSTATER-
ING av hva keeperen utførte av arbeidsopp- gaver styrket meg til å mene at ”det var helt på sin plass at nettopp det keeperen utfører av oppgaver i kamp måtte få PRIORITET i treningsarbeidet .” • ”Skal en utøver bli god til noe, MÅ han/ hun øve på det en skal bli god til”...
• ”Skal du bli god til å stå i mål, må du STÅ mye i mål”... Dette var et par utsagn jeg dro med meg overalt, og som ble en ”plattform” for min vi- dere trenergjennomføring av lagets VIKTIG- STE utøver. Både som ansvarlig ”hovedtren- er” og som assistenttrener/keepertrener. Det skulle bli en lang ”reise” før det fak-
tum at keeperen er et lags viktigste FØRSTE ANGRIPER fikk den oppmerksomhet den delen av spillet fortjente (I alle fall der jeg har hatt min fotballhverdag, men også i mange andre miljøer). Noen av forfatterne var ”inne på det”, men i beskjedent omfang i forhold til det faktum at det er i den situas- jonen keeperen befinner seg mest i løpet av 90 minutter. Distribusjon, igangsetting av spill med kast
og sparkteknikker var det keeperne gjorde mest i kampene. Jeg hevdet da, med analy- sen som bakgrunn, ”at en keeper må trene mest på det som skjer mest i kampene/ konkurransen.” Dette måtte selvsagt få konsekvenser. Med
det utgangspunktet mente jeg at SPESIFIKK TRENING på dette området var helt nødven- dig. Denne ISOLERTE treningsformen var og er for å oppnå repetisjoner, kunne ta ”steg for steg” i utviklingen av tekniske detaljer og utførelse av arbeidsoppgavene keeperen står overfor. I tillegg hevdet jeg at det KUN ville få full uttelling gjennom trening sammen med resten av laget og lagenheter. FUNKS- JONELL /KAMPLIK TRENING. Med fokus på keeperen under ”coachingen” når han er i ballbesittelse.
Involvering I hele min trenergjerning, fra det tidspunktet i 1975 og fram til i dag har jeg hatt fokus på det å involvere keeperen i så mye ”fellesak- tivitet” som overhodet mulig. Og temaet dis- tribusjon til beste for laget har vært med i alle disse årene i toppfotball og i ungdomsfotball. Det skal innrømmes at det til tider har vært
en noe ”ensom kamp” å få gjennomslag for ideene. • Å være klar på at KAMPEN skal avgjøre hva vi som trenere BØR... SKAL... MÅ
...prior- itere.
• Å ta KONSEKVENSENE av det . • Å ha TRO på at treningsarbeidet da blir gjort/prioritert riktig . Disse setningen gjør at ”plattformen” min har vært lett å forsvare.
I 1992 fikk ideene stor hjelp av nye regler. Tilbakespillregelen satte fart i forandringer og ditto krav til keeperens ulike ferdigheter (jeg takker for det). Fra det året følte jeg det langt lettere å få trenerkolleger og utø- vere med på tankene om treningsinnhold og prioriteringer. Da følte jeg at det var VI- DEREUTVIKLING på gang. Temaet ble klart viktigere å ha et forhold til. Alle fikk nye ut- fordringer. Keeperen ble satt på nye tekniske og taktiske prøver. Medspillerne måtte tenke flere tanker, ofte raskt, i forbindelse med den nye regelen. For eksempel ble det vik- tig å finne ut hvor det var best/riktig å slå et tilbakespill både med og uten press fra motstandere. Trenere ble utfordret faglig. Alle spillets dimensjoner måtte hensyntas i treningsforberedelsene og inn mot kampen. Spesifikt, spesielt for keeperne, og ikke minst relasjonelt når keeper og bakre firer sammen fikk situasjoner å ordne opp i. Kampene viste også strukturelle utfordringer. Eksempler på det kom på løpende bånd. Når det også ble vanskelige for dommerne å tolke regelen i mange ulike tilfeller, har vi tatt med alle ak- tørene som måtte forholde seg til dette. For meg ble det en bekreftelse på hvordan
dette BURDE/ MÅTTE trenes. Hele laget var involvert, og de ulike situasjonene kunne best løses gjennom felles forståelse. Funks- jonell/kamplik trening. Det var tid for bevis- stgjøring gjennom spilløvelser som kunne gi den riktige påvirkningen for så mange spill- ere som mulig...... samtidig.
En annen videreutvikling er at denne et- terhvert så viktige og tydelige ferdighet for keeperen fikk oppmerksomhet ikke bare i fotballens egne miljøer, men også av våkne personer i mediene. Tilbakespill til keeper forekom oftere og oftere i kamp. Det ble tydeligere og tydeligere hvem av toppkeep- erne (selvsagt også på alle andre nivåer) som behersket dette. Og viktigere og viktigere ble det å ha en keeper som kunne ”styre” spillet med god teknisk utførelse og ikke minst RIK- TIGE VALG når pasningen ble slått. For medi- ene gikk utviklingen fra å være mest opptatt av alle ”tabbene” som ble gjort, og de kom på alle nivåer, til noe større fotballforståelse i forbindelse med at flere og flere lag virkelig
>> 35
Page 1 |
Page 2 |
Page 3 |
Page 4 |
Page 5 |
Page 6 |
Page 7 |
Page 8 |
Page 9 |
Page 10 |
Page 11 |
Page 12 |
Page 13 |
Page 14 |
Page 15 |
Page 16 |
Page 17 |
Page 18 |
Page 19 |
Page 20 |
Page 21 |
Page 22 |
Page 23 |
Page 24 |
Page 25 |
Page 26 |
Page 27 |
Page 28 |
Page 29 |
Page 30 |
Page 31 |
Page 32 |
Page 33 |
Page 34 |
Page 35 |
Page 36 |
Page 37 |
Page 38 |
Page 39 |
Page 40 |
Page 41 |
Page 42 |
Page 43 |
Page 44 |
Page 45 |
Page 46 |
Page 47 |
Page 48 |
Page 49 |
Page 50 |
Page 51 |
Page 52 |
Page 53 |
Page 54