>>
Flow experience (Csikszentmihayli 1975, Jackson & Csikszent- mihayli 1999) Csikszentmihayli bygger sin teori på det han kaller for autoteliske aktiviteter, det vil si aktiviteter som har verdi i seg selv. Disse aktivitetene har et aktivitetsmønster som umiddelbart øker den indre motivasjonen hos deltakeren. Vi kan også snakke om auto- teliske personer. Disse kan oppnå glede ved det de gjør uavhengig av om de vil oppnå en ytre belønning for det.
Det mest kjente begrepet fra Csikszentmihay- li sin teori er ”flyt” eller ”flow”. Han bruker dette begrepet som forklaring på trivsel. Vi- dere sier han at glede og nytelse er viktige begreper i et hvert menneskes liv, og man er avhengig av glede for å oppnå vekst. Når læring blir påtvunget forsvinner gleden ved å mestre gradvis. Dette er sammenfallende med teorien om selvbestemmelse (Deci og Ryan 1985) Glede og indre motivasjon gir en opplevelse av flyt. For at utøveren skal opp- leve flyt er det en del forutsetninger som må være tilstede i undervisningen. Det må være: • En utfordrende aktivitet som krever ferdig- heter
• Sammensmelting av handling og bevissthet • Klare mål
• Utvetydig tilbakemelding • Konsentrasjon om oppgaven • Følelse av kontroll • Mister selvbevissthet • Forvandling av tid. Det må være en sammenheng mellom utford- ringer og ferdigheter. Dersom ferdighetene er for dårlige (lave) i forhold til utfordringene vil utøverne oppleve angst (se figur 1). Er det slik at utøverne opplever at deres ferdigheter er for høye i forhold til utfordringene opplev- er de kjedsomhet som igjen fører til at man
slapper av. Er både ferdigheter og utfordring- er lave fører dette til apati hos utøverne. En ideell situasjon er når alle utøverne opp- lever at de utfordringene treneren gir er i samsvar med egne evner. For at dette skal være mulig må man som trener tilrettelegge treningene på hver enkelts utøvers premiss- er. Dette er noe mange trenere opplever som vanskelig for å ikke å si umulig. Et av de beste tipsene her er at man i mye større grad jobber med induktive eller problemløsende metode der hver enkelt utøver selv kan sette sin standard. Dette er helt i tråd med teorien om flyt. En viktig forutsetning for flyt hos Deci og Ryan (1985) er en opplevelse av selvbestemmelse og fravær av press imot et spesielt resultat.
Fotballen som en arena for å
utvikle ”self-efficacy” (opplevd egen kompetanse) (Bandura 1997) Self-efficacy er definert som: ”troen på egne evner til å organisere og utføre de hand- linger som skal til for å skape en spesiell prestasjon” (fritt oversatt fra Bandura 1997 s 3) . Denne opplevelsen av egen kompetanse bygger på følgende kilder • Tidligere prestasjoner • Observasjon av andre • Verbal overtalelse • Fysiologisk informasjon • Emosjonell informasjon • Visualisering
Tidligere prestasjoner Barn tolker ofte høy anstrengelse som en indikator på at de har gode evner, noe som fører til sterkere persepsjon av efficacy. Det er viktig å få barn til å se på tidligere dår-
Utfordring Høy
Angst
Ferdighet Lav
Apati Flyt/Flow Høy
Avslapping Kjedsomhet
Lav
Figur 1 . Sammenhengen mellom utfordringer og ferdigheter. 30
lige resultater som en læringserfaring, og få dem til å tro at evner vil bli bedre ved bevist trening. Disse vil ha en sterkere følelse av efficacy enn de som forklarer feil som fysisk begrensning.
Observasjon av andre Efficacy informasjon kan også tilegnes ved å se på andre og sammenligne seg selv med dem. Denne prosessen involverer ob- servasjon av en eller flere andres presta- sjoner, koding av informasjonen, notere seg konsekvensene av handlingen, og så bruke denne informasjonen for å vurdere sin egen utførelse.
Verbal overtalelse Overtalelsesteknikker inkluderer verbal overtalelse, evaluerende feedback, self-talk og andre kognitive strategier. Bandura indi- kerer at den svekkende effekten av over- talelse er mer kraftfull enn den oppbyggen- de. Individer tenderer mot å unngå eller gi raskt opp utfordrende aktiviteter når de er blitt fortalt at de mangler evner til å klare det.
Visualisering Maddux (1995) foreslår dette som en egen kilde for efficacy, mens Bandura mener det er en del av det han kaller kognitiv selvmod- ellering. Man kan skape efficacy tro gjen- nom å se seg selv gjøre en god prestasjon, klare en utfordring osv. Fotballtrenere bør gjennom treningene gi
utøverne mulighet til å øke sin tro på egen kompetanse i forhold til det å løse fysiske oppgaver og mestre spillet. Forskning har vist at barn med stor tro på egne evner i idrett mestrer fysiske oppgaver bedre enn de med liten tro på egne evner. (Mack 2000, Chase et al, 1994, Chase 1998, 2001, Feltz et al 2008 )
Psykologisk læringsklima (Nicholss 1989, Duda 1992) Når det gjelder læringsklima snakker vi enten om oppgaveorientert eller ego/presta- sjonsorientert–klima. Hva som kjennetegner hvilket klima vi har i vår gruppe eller lag bygger på følgende: a) standarder og kriterier som anvendes ved evaluering og tilbakemelding
b) basis for ros og anerkjennelse overfor utøverne.
c) mulighet for valg fra utøverne d) måten å presentere og strukturere læring- soppgaven på
e) hvordan spillerne grupperes og synet på samspill dem i mellom i læringsarbeidet.
Oppgaveklima FOTBALLtreneren SPESIAL • NR. 2 • 2011
Page 1 |
Page 2 |
Page 3 |
Page 4 |
Page 5 |
Page 6 |
Page 7 |
Page 8 |
Page 9 |
Page 10 |
Page 11 |
Page 12 |
Page 13 |
Page 14 |
Page 15 |
Page 16 |
Page 17 |
Page 18 |
Page 19 |
Page 20 |
Page 21 |
Page 22 |
Page 23 |
Page 24 |
Page 25 |
Page 26 |
Page 27 |
Page 28 |
Page 29 |
Page 30 |
Page 31 |
Page 32 |
Page 33 |
Page 34 |
Page 35 |
Page 36 |
Page 37 |
Page 38 |
Page 39 |
Page 40 |
Page 41 |
Page 42 |
Page 43 |
Page 44 |
Page 45 |
Page 46 |
Page 47 |
Page 48 |
Page 49 |
Page 50 |
Page 51 |
Page 52 |
Page 53 |
Page 54