KEEPERTRENING
MENSJON), og gjennom forberedte , trente avtaler for laget for gjennomføring i kamp (STRUKTURELL DIMENSJON). De treningsmessige konsekvensene av dette
er at keeperne skal påvirkes SPESIFIKT og FUNKSJONELT /KAMPLIKT gjennom alle årets treningsperioder. Dette førte til at visjonen fikk følgende ord-
lyd:
”Starts keepere skal bli/være de beste igangsetterne på sitt konkurransenivå”
Det fulgte nå en helt nødvendig ”runde” med argumentasjoner og klar, total gjenn- omgang av hva som kreves av en keeper. En ”forståelse” for det som må beherskes og trenes på, for å være en forberedt utøver på vårt nivå........ (vi kom ikke unna vurderinger omkring det faktum at vi måtte være gode til å få tak i ballen for å bli de beste igang- setterne). Da det var gjort var visjonen en rettesnor for MITT arbeid med keeperne i klubben. En del andre, både trenere og keepere har blitt utfordret av ideene og den praksisen dette førte med seg. Generelt med en litt ”treg” start. Men nye studier, analyser og fokus på utøveren har ført til et solid løft i synet på krav som stilles og konsekvenser det bør få i kamp og trening. Kunnskap og forståelse er riktige begreper i denne sam- menhengen. VISJONEN sto øverst, men den måtte gis et innhold gjennom flere begreper som gjorde det lettere å rettlede utøverne underveis, og ikke minst sette ord på det vi ”skulle stå for”, innenfor de ulike områdene, i trenings- arbeidet, og på kamp. ”Kilden” hadde begrepene, men jeg som
trener , i samarbeid med utøvere satte egne ord på disse. Det var viktig at det kunne spores en sammenheng med keeperen som ”type” både på og utenfor banen.
Verdier – selvstendige,
nøyaktige, motiverte Kommentar: Det er viktig å innarbeide gode vaner i alle sammenhenger. Det å føle an- svar for egen utvikling, bli bevisst på hva og hvorfor i treningsarbeidet. Det gjør sitt til at utøveren må få muligheter til å ”kjenne på” det som blir sagt og gjort, og så ta egne vurderinger og valg. Det er en kort vei til nøyaktighet når det er styrt av selvstendige tanker. I treningsarbeidet skal det nærme seg et KRAV at vi bestreber oss på dette be- grepet, men det skal også gjelde de mange ”ting” dette ellers blir en del av på og uten- for banen. Motivasjonen kommer som en følge av trivsel i miljøet totalt, men spesielt innad i keepergruppa. Mestring i forhold til det som blir gjennomført i trening og kamp fører til god motivasjon. Utfordringer under-
FOTBALLtreneren SPESIAL • NR. 2 • 2011
veis og utvikling/læring gir påfyll innenfor begrepet. Den store utfordringen i utøverens situasjon er å holde motivasjonen på nivå når han ikke spiller på laget. Det er da denne ”ferdigheten”... bø
r...skal.....må
...slå inn. Det er felles ansvar for å motivere en konkur- rent/kollega. Det er da treningsarbeidet blir ekstra fokusert, det er da motivene for å hol- de på med det vi sammen tror på og arbeider med blir klare for både utøver og ikke minst omgivelsene.
Identitet – kvalitetsbevisste,
tydelige, synlige Kommentar: Dette var en presisering på hva som skulle prege arbeidet vårt. Det måtte jobbes hardt med å finne ut hvordan det skulle overføres/”defineres” inn i keeper- ens totale situasjon. Vi skulle være sikre på at vi gjennomførte våre oppgaver med så klare tanker om kvalitet som mulig. De spesifikke øvelsene skulle utføres, men også i all samhandlingstrening skulle det på- virkes med positivitet. Keeperne skulle være tydelige i sin kommunikasjon under spill, men også gi klare signaler om gjensidig hold- ning til kvalitet når det ellers ble påkrevd, i treningssituasjoner og under kampene. En litt annen måte å være tydelig på, er å være synlig. Ikke kun gjennom å ha annen farge på treningstøy og drakt, men å ta posisjon i spill- ergruppa, aller helst sammen. Ha meninger om trening, ha meninger om keepertaktiske momenter til beste for laget. Synliggjøre sin posisjon på banen for trenere og medspill- ere. Meningen var å kunne positivt posisjo- nere keeperen og rollen i laget og i trenings- arbeidet. De tre begrepene var ment å skape større forståelse for keeperen, en lagkamerat og en rolle det ikke var/er nok kunnskap om. Igangsetting som individuell ferdighet og hvordan lagkameratene vurderte viktigheten av det. (Litt av en utfordring). Det samme gjaldt/ gjelder andre trenere.
Delta i prosessen – planlegge og tilrettelegge for trening og
kamp Kommentar: For meg var dette et vesentlig punkt. Utøvere skal både instrueres og rett- ledes (coaches). Å være delaktig på dette området mener jeg har i seg muligheter til utvikling. Som trener kan jeg møte til trening med ferdige oppgaver/treningsøvelser og få dem effektivt gjennomført. Bedre blir det når øvelser, også velkjente, blir gjenstand for diskusjoner og korrigeringer trener og utøver imellom. Et bevisst medansvar for gjennomføring av treningen blir lettere å få til når utøveren får anledning til å påvirke innholdet. Analysearbeidet /evaluering er
også et område det er muligheter for god deltagelse av keeper selv. Meningsutveksling og diskusjoner omkring situasjoner gjøres mulig. Både isolert keeperproblematikk, og med gode muligheter til å bevisstgjøre sam- handlingen med relasjonell og strukturell tilnærming. (keeperne kan her gripe mu- ligheter til å være tydelige og synlige.) Et eksempel på planlegging og ansvar er for eksempel å tilrettelegge oppvarming foran kampen som skal spilles. Sørge for at ønskede elementer får den tid og oppmerksomhet hver enkelt vil prioritere. Alle er ulike, og har ulike behov i sine forberedelser. Noen liker å få et ferdig program, og bearbeide det gjen- nom sesongforberedelsene. Kanskje kommer det fram ønsker og korrigeringer gjennom sesongen, men vaner er et stikkord når det gjelder dette temaet. Den andre varianten er utøveren som tenker gjennom, og legger opp et individuelt tilpasset program som fung- erer som kampforberedelse. Gjennomførin- gen kan være sammen med treneren(KT), eller enda bedre, sammen med kampens keeperinnbytter. Vi gjennomfører kombina- sjonen av dette, etter ønsker og samtaler. Hva forberedelser av distribusjon angår har det vært en stor forandring de siste årene. Det er tydelig at keeperne etterhvert er nøye med å få repetert de ulike tilslag. Sørge for presisjon og distanse. Tidsbruken og når i oppvarmingen det gjøres varierer, men det er klart det har prioritet. Også oppvarmings- øvelser i forbindelse med treninger har vår gruppe tatt ansvar for med bevisste blikk på hva treningen skal inneholde.
Kultur – høyt treningsnivå,
trene hverandre gode/trygge, tenke utvikling/kamplikt Kommentar: Høyt treningsnivå er et viktig element i vår hverdag. Uansett hva vi plan- legg-er å gjøre skal vi tenke og gjennomføre arbeidsoppgavene på nivået vi vet er påkre- vet. Flere trenere er rundt utøverne og alle skal ha god og riktig respons på det de vil påvirke. Det er også viktig i denne sammen- hengen at keeperne gjennom sin opptreden setter noen positive ”standarder” Det kom- mer dem og andre til gode. Det er et element under dette punktet at vi som er involvert er søkende ett-er nye måter å jobbe på . Det er viktig både for trenere og utøverne å lytte til påvirkning fra andre miljøer for å kunne utvikle og forbedre oss innenfor alle våre om- råder. Å trene hverandre gode og trygge ut- viklet seg i vår gruppe etterhvert som det ble klart for meg som trener at repetisjoner og variasjon måtte forbedres. Spesielt i forbin- delse med spesifikk trening gikk utviklingen
>> 33
Page 1 |
Page 2 |
Page 3 |
Page 4 |
Page 5 |
Page 6 |
Page 7 |
Page 8 |
Page 9 |
Page 10 |
Page 11 |
Page 12 |
Page 13 |
Page 14 |
Page 15 |
Page 16 |
Page 17 |
Page 18 |
Page 19 |
Page 20 |
Page 21 |
Page 22 |
Page 23 |
Page 24 |
Page 25 |
Page 26 |
Page 27 |
Page 28 |
Page 29 |
Page 30 |
Page 31 |
Page 32 |
Page 33 |
Page 34 |
Page 35 |
Page 36 |
Page 37 |
Page 38 |
Page 39 |
Page 40 |
Page 41 |
Page 42 |
Page 43 |
Page 44 |
Page 45 |
Page 46 |
Page 47 |
Page 48 |
Page 49 |
Page 50 |
Page 51 |
Page 52 |
Page 53 |
Page 54