Alt det ovenstående er omtrent umulig å finne i god stand uten en eller flere skavanker. Coveret har som regel kantslitasje og/ eller ringwear, innerposen henger sjelden sammen og jeg har også til gode å finne en pressing som spiller perfekt. Også Islands solgte bare til en 30. plass på UK-listene.
Musikken er derimot, som alltid, fullstendig uten skavanker. De to åpningslåtene grenser mot det mest utspaca, småpsykedeliske som Crimson noensinne spilte inn, og slutten på Sailor’s Tale består av en av de mest mesterlige, merksnodige og umulige Frippske gitarsoloer noensinne! The Letters er en aldeles nydelig sang om noe så stygt som utroskap (”your husband’s seed has sown my flesh”), og Lp’ens kanskje aller beste låt, Ladies of the Road, er likegodt en hyllest til alle verdens groupies. Det hele ender med tittellåten Islands, hvis henførende melodi bare drømmer og drømmer i vei over Keith Tippets trillende pianospill. Ahhh, hvilken plate for en øde øy! Hva annet kan den få, hvis ikke nok en gang terningkast seks!
Plateselskapet Island fant det nå av en eller annen grunn formålstjenelig å utgi et livealbum, Earthbound fra King Crimsons USA-turné foregående år, på lavprislabelen Help. Medvirkende årsak var muligens at Robert Fripp nok en gang var i ferd med å restrukturere King Crimson, noe som medførte en fullstendig utskifting av samtlige bandmedlemmer. Dette kommer vi imidlertid sterkere tilbake til.
Dette er et typisk livealbum, hvor et ”nytt” band bryner seg på hverandre og prøver seg frem. Tre nye låter, fremført verken før eller siden, og i alle fall Mel Collins får lirt av seg uhorvelig mye blåsersoloer! Litt løsere i fisken enn hva man er vant til fra King Crimsons side, og med ditto lydkvalitet. Flere av låtene ble tatt opp i regnvær fra en derstående folkevognsbuss. Likevel er ikke Earthbound noe dårlig album, bare det minst gode King Crimson gjorde. Den lave prisen til tross, det solgte dårlig og ble ikke listeplassert i UK. Det er derfor sjelden å se i dag. Terningkast 3.
Men så, mine damer og herrer, skjedde det saker og ting! Hele den daværende besetningen i King Crimson fikk sparken eller valgte å trekke seg ut av egen fri vilje. Og tilbake med støvlene på var som vanlig bare Robert Fripp. Han satte seg en stakket stund i tenkeboksen, blant annet sammen med Brian
Earthbound (1972) Island Help 6
Sort, singlecover (ulaminert) Matrise: Help 6 A-1U/ B-1U 1A. 21st
2A. Peoria 3A. The Sailor’s Tale 1B. Earthbound 2B. Groon
Robert Fripp – Electric guitar Mel Collins – Alto, tenor & baryton saxes, mellotron Boz – Bass guitar & vocals Ian Wallace – Drums
Century Schizoid Man
Mel Collins – Flute, bass flute, saxes and vocals Boz Burrell – Bass guitar, lead vocals and choreography Ian Wallace – Drums, percussion and vocals Peter Sinfield – Words, sounds and visions Keith Tippet – Piano Paulina Lucas – Soprano Robin Miller – Oboe Mark Charig – Cornet Harry Miller – String bass
Page 1 |
Page 2 |
Page 3 |
Page 4 |
Page 5 |
Page 6 |
Page 7 |
Page 8 |
Page 9 |
Page 10 |
Page 11 |
Page 12 |
Page 13 |
Page 14 |
Page 15 |
Page 16 |
Page 17 |
Page 18 |
Page 19 |
Page 20 |
Page 21 |
Page 22 |
Page 23 |
Page 24 |
Page 25 |
Page 26 |
Page 27 |
Page 28 |
Page 29 |
Page 30 |
Page 31 |
Page 32 |
Page 33 |
Page 34 |
Page 35 |
Page 36 |
Page 37 |
Page 38 |
Page 39 |
Page 40 |
Page 41 |
Page 42 |
Page 43 |
Page 44 |
Page 45 |
Page 46 |
Page 47 |
Page 48 |
Page 49 |
Page 50 |
Page 51 |
Page 52 |
Page 53 |
Page 54 |
Page 55 |
Page 56 |
Page 57 |
Page 58 |
Page 59 |
Page 60 |
Page 61 |
Page 62 |
Page 63 |
Page 64 |
Page 65 |
Page 66 |
Page 67 |
Page 68 |
Page 69 |
Page 70 |
Page 71 |
Page 72 |
Page 73 |
Page 74 |
Page 75 |
Page 76 |
Page 77 |
Page 78 |
Page 79 |
Page 80 |
Page 81 |
Page 82 |
Page 83 |
Page 84 |
Page 85 |
Page 86 |
Page 87 |
Page 88 |
Page 89 |
Page 90 |
Page 91 |
Page 92 |
Page 93 |
Page 94 |
Page 95 |
Page 96 |
Page 97 |
Page 98