Og Fripp har alltid, i likhet med Frank Zappa, fått ut det beste av sine medmusikere. Det musikalske prestasjonsnivået av summen av musikere som alle har overgått seg selv er nesten ubeskrivelig. Og gjennomstrømningen av musikere har vært stor: nesten hver eneste skive skifter besetning. For noen av musikerne har dette vært starten på en strålende karriere, mens andre har blitt vridd opp som en klut. Fripp må inneha et unikt spenningsnivå og nerve, noe musikken hans bærer preg av. Mannen har sannsynligvis for lengst vippet over enhver normalitetsgrense og vil av de fleste betraktes som spik, spænna gæren!
Jeg vil heller ikke nøle med å kalle Fripp for verdens største gitarist. I alle fall mest annerledes! Det er ikke den lyd, eller ulyd, han ikke mestrer å få ut av gitaren sin. Og i tillegg er det aldri pretensiøst, ofte langt bak i lydbildet, eller ikke i det hele tatt! Rett og slett umulig å spille, og likevel gjør han det!
King Crimsons musikk kan høres om og om igjen, og hver gang oppdager man noe nytt. Garantert! Umulig å bli lei og til evig glede for enhver hasjrøyker eller analyserende speedfrik. Men før du blir lei av å lese dette skvalderet får vi gå gjennom historien deres i kronologisk rekkefølge. Historien er musikk!
King Crimson så sin spede begynnelse i form av gruppa Giles, Giles and Fripp som ble stiftet i det store hippieåret 1967. Som sådan rakk denne gruppa å gi ut en LP; The Cheerful Insanity of Giles, Giles and Fripp på Deram labelen (Deram SML 1022) i 1968. Denne solgte selvfølgelig ikke i det hele tatt, og er i dag et dyrt og sjeldent samleobjekt. Vær oppmerksom på at den ble gjenutgitt et par år etter (i 1970 faktisk, og da for å prøve å profitere på King Crimsons daværende suksess), men med katalognummeret SPA 423. Gruppa bestod av brødrene Mike Giles (trommer) og Peter Giles (Bass), samt Robert Fripp (gitar) og hadde i tillegg Judy Dyble (eks Fairport Convention, Trader Horne in spe) og Ian McDonald med som mer eller mindre assosierte medlemmer. LP-en er slettes ikke verst; typisk utflippa hippievimseri med noen solskinns poplåter, noen eksentriske Syd Barret-aktige poppsyche-viser, samt et par ”spoken word narrations”. Verken LP-en eller singlene One In a Million og Thursday Morning solgte i det hele tatt, og det var nok delvis på grunn av frustrasjonen over dette at Mike Giles, Robert Fripp og Ian McDonald fikk med seg Greg Lake og Peter Sinfield og stiftet King Crimson sent 1968 eller tidlig 1969. Greg Lake var helt med på King Crimsons første LP og nesten helt med på den andre, men ble headhuntet inn i gruppa Emerson, Lake and Palmer før denne ble ferdig innspilt. ELP ble som kjent en av verdens største supergrupper, og trakk etter hvert til seg Peter Sinfield som assosiert tekstforfatter.
KC hadde sitt store gjennombrudd i 1969 da de opptrådte som ”support band” for Rolling Stones på deres Free Concert i Hyde park. Visstnok stjal de mye av showet, da musikken var en smule mer spektakulær enn Rolling Stones sin, kan man si. Litt senere samme år lanserte de sin sensasjonelle debut-LP; In the Court of the Crimson King
Dette må ha vært tidenes debut-LP, og den havnet da også på en
5.plass på den britiske LP-listen (og på 28. i USA). Alt fra det iøynefallende, ”skrikende” Barry Godber utbrettscoveret (slå den, Edvard Munch!), til den nyskapende, dramatiske, teatralske, progressive musikken, formelig oste av kvalitet. Kommersielt i ordets rette forstand var det neppe og pop var det i alle fall ikke, men husk at dette var progressive tider. Både tekstene, titlene og hvor i hvilken låt man befant seg, var ikke alltid like forståelig, men det bare økte attraksjonen; spennende, mystisk og tidløst! Mange mener at dette er og blir deres beste LP, noe jeg er uenig i, da den beste er komplett umulig å kåre blant bare perler, men den inneholder alt fra deres mest kjente låt, 21st Century Schizoid Man, en psycho-thriller av en låt, med heavy riff og megafonstemme, til den langt mer sarte, vakre og eventyraktige Moonchild. Terningkast 6.
Det finnes to kjente eksemplarer med A1 og B1 matriseendelser. Begge befinner seg i Japan og den ene havnet der for over £3000 (yes, tre tusen pund!!!). Denne A1/B1’rn er sannsynligvis en testpressing og
Page 1 |
Page 2 |
Page 3 |
Page 4 |
Page 5 |
Page 6 |
Page 7 |
Page 8 |
Page 9 |
Page 10 |
Page 11 |
Page 12 |
Page 13 |
Page 14 |
Page 15 |
Page 16 |
Page 17 |
Page 18 |
Page 19 |
Page 20 |
Page 21 |
Page 22 |
Page 23 |
Page 24 |
Page 25 |
Page 26 |
Page 27 |
Page 28 |
Page 29 |
Page 30 |
Page 31 |
Page 32 |
Page 33 |
Page 34 |
Page 35 |
Page 36 |
Page 37 |
Page 38 |
Page 39 |
Page 40 |
Page 41 |
Page 42 |
Page 43 |
Page 44 |
Page 45 |
Page 46 |
Page 47 |
Page 48 |
Page 49 |
Page 50 |
Page 51 |
Page 52 |
Page 53 |
Page 54 |
Page 55 |
Page 56 |
Page 57 |
Page 58 |
Page 59 |
Page 60 |
Page 61 |
Page 62 |
Page 63 |
Page 64 |
Page 65 |
Page 66 |
Page 67 |
Page 68 |
Page 69 |
Page 70 |
Page 71 |
Page 72 |
Page 73 |
Page 74 |
Page 75 |
Page 76 |
Page 77 |
Page 78 |
Page 79 |
Page 80 |
Page 81 |
Page 82 |
Page 83 |
Page 84 |
Page 85 |
Page 86 |
Page 87 |
Page 88 |
Page 89 |
Page 90 |
Page 91 |
Page 92 |
Page 93 |
Page 94 |
Page 95 |
Page 96 |
Page 97 |
Page 98