invitert med seg datidens stjernegalleri som Ray Adams, Nat Russell, Hootenanny Singers (med Bjørn Ulvaeus), Kjell karlsens orkester med Odd Børre og Climbers med vokalist Eva Jakobsen.
Etter showet var det en tilstelling i Maritim på hotell Noreg for alle artistene. Der kom gutta i Climbers i prat med Ray Adams, som viste stor interesse for bandet. De fikk der og da en forespørsel om å være komp-gruppe til den forestående folke- parkturneen neste sommer. De fikk nærmest sjokk, men de klarte å si ja på direkten, selv om mange praktiske ting måtte ordnes først. De hadde jo også jobber utenom spillingen. Det var imidlertid en betingelse, de måtte ha med en organist, og Kalle Kildehaug ble med på hammondorgel. Senere samme høst ble det arrangert Ålesundsdagene i Torghallen med en ung Totto Osvold som konferansier. Her kompet Climbers både Wenche Myhre og Arne Bendik- sen for en fullsatt Torghall, og dagen etter spilte de til dans. Stor stas for Climbers. Dette var jo 2 av de store stjernene den gang. Senere backet de Kirsti Sparboe på et show på Stranda.
Våren 1965 vant de en landsomfattende amatørkonkurranse, der opptak på lydbånd ble innsendt til bladet DET NYE. Climbers deltok med låten ”Sjøreisa”. Som premi- ering for seieren skulle de få platekontrakt med RCA, som hadde samarbeid med DET NYE.
I og med at de hadde kontrakt med Phillips fra før, ble det en konflikt mellom selskapene. Dette førte til at sangen de skulle spille inn for RCA, ”Sjøreisa”, ikke ble noe av. Dermed gikk de glipp av en tredje singel. Senere ga jo Jan Løseth, som skrev den, den ut med Pussycats under navnet Sailors, også den en sjelden og ettertraktet singel.
Sverige turneen med Ray Adams startet den 23.april 1965 på Liseberg og avsluttet den 12. september. Da hadde de turnert i nesten 5 måneder, omtrent hver dag fra Kiruna i nord til Malmø i sør. De opptrådte på omtrent samtlige folkeparker og andre arrangement, hoteller etc.
De slet ut en folkevogn buss og fikk være med på venstrekjøring, som svenskene hadde den gang.
Under turneen rakk de også å spille i Narvik den 8. august på et marked som var kjent under navnet ”Svarta Bjørn”, som markering av rallarar som bygde malm jernbanen til Narvik.
De hadde 2 fridager da de var i Linkøping. Her ble de kjent med noen ungdommer som hadde startet en ungdomsklubb (Vega Sect). De fikk så forespørsel om å spille der, og de takket ja til det, etter klarering fra Ray Adams.
Etter denne opptredenen begynte snøballen å rulle for de 2 forestående turneene i Sve- rige, samme høst, uten Ray Adams. De holdt det gående hele høsten og rakk akkurat hjem til julefeiring i Ålesund.
Page 1 |
Page 2 |
Page 3 |
Page 4 |
Page 5 |
Page 6 |
Page 7 |
Page 8 |
Page 9 |
Page 10 |
Page 11 |
Page 12 |
Page 13 |
Page 14 |
Page 15 |
Page 16 |
Page 17 |
Page 18 |
Page 19 |
Page 20 |
Page 21 |
Page 22 |
Page 23 |
Page 24 |
Page 25 |
Page 26 |
Page 27 |
Page 28 |
Page 29 |
Page 30 |
Page 31 |
Page 32 |
Page 33 |
Page 34 |
Page 35 |
Page 36 |
Page 37 |
Page 38 |
Page 39 |
Page 40 |
Page 41 |
Page 42 |
Page 43 |
Page 44 |
Page 45 |
Page 46 |
Page 47 |
Page 48 |
Page 49 |
Page 50 |
Page 51 |
Page 52 |
Page 53 |
Page 54 |
Page 55 |
Page 56 |
Page 57 |
Page 58 |
Page 59 |
Page 60 |
Page 61 |
Page 62 |
Page 63 |
Page 64 |
Page 65 |
Page 66 |
Page 67 |
Page 68 |
Page 69 |
Page 70 |
Page 71 |
Page 72 |
Page 73 |
Page 74 |
Page 75 |
Page 76 |
Page 77 |
Page 78 |
Page 79 |
Page 80 |
Page 81 |
Page 82 |
Page 83 |
Page 84 |
Page 85 |
Page 86 |
Page 87 |
Page 88 |
Page 89 |
Page 90 |
Page 91 |
Page 92 |
Page 93 |
Page 94 |
Page 95 |
Page 96 |
Page 97 |
Page 98