Etter møtet med den godeste Elias sykler jeg noen kilometer videre og tar inn på Hustad camping, en familiedrevet plass der jeg får inntrykk av at vertskapet og alle de fastboende gjestene kjenner hverandre. Når jeg rusler en tur rundt på plassen, legger jeg merke til at samtlige spikertelt er bardunert fast i bakken, en kontrast til den hete og vindstille ettermiddagen. Campingnaboen min fra Fauske ber meg nyte idyllen mens den er her. Forrige helg var det fem grader og hagl.


MIDNATTSOL: Sol hele døgnet fascinerer meg djupt. Allerede den andre kvelden får jeg nyte fenomenet fra et svaberg på Hustad camping.


Jeg tilbringer store deler av kvelden på en benk nede i færesteinene. Fuglelivet ute i sundet fanger interessen min. Ei lita gås dykker, er under vann i rundt tretti sekunder, kommer opp tjue meter unna der den gikk ned med noe som spreller i munnen, sikkert en liten fisk. Dette gjentar seg flere ganger. Ei måke fatter også interesse og øyner muligheten for et enkelt måltid. Den gjør et par forsøk på å ta fra gåsa maten, uten å lykkes. En annen fugl, som jeg med min svært begrensa faunakunnskap sjølsagt ikke veit navnet på, kretser noen meter over overflata, og stuper gjentatte ganger ned i vannet. Den ser ut som et integrert bombefly og bombe i ett. Jeg går ut fra at den fanger et eller annet, men jeg ser ikke at den har med seg noe opp. Temmelig høylytt er den også, nesten som ei kråke, men tynnere i målet. Med oransje nebb og føtter, svart hette på hodet og ellers gråhvit, antar jeg det skulle være ganske enkelt å google meg fram til hvilken fugl det er. Jeg finner fram smarttelefonen, og etter ei stund konkluderer jeg med at det må være ei terne som underholder meg. På jakt etter informasjon finner jeg samtidig


12


Page 1  |  Page 2  |  Page 3  |  Page 4  |  Page 5  |  Page 6  |  Page 7  |  Page 8  |  Page 9  |  Page 10