TALLET ER 17


I GANG: Måneder med venting er over. Turen er endelig i gang. Og for en start med sol og varme en deilig junidag.


Hvite bokstaver på et blått, ordinært stedsnavnskilt. Det vesle tettstedet i et veikryss snaut to mil øst for Bodø består av en Esso-stasjon, en Prix-butikk, en skole og noen eneboliger med velstelte hager. Her begynner Kystriksveien, en flere hundre kilometer lang vei som ikke ender før i Steinkjer, en vei som forbinder små og store steder i Nordland og Nord-Trøndelag, en vei som snirkler seg fram langs forder og gjennom tunneler, oſte avbrutt av korte og lange fergeturer.


Været er som en klisje henta fra de mest prangende turistbildebøkene. Noen lyse, lette skyer forstyrrer ikke sola i nevneverdig grad. Termometeret viser tjuefem grader. Snøen ligger fortsatt på de høyeste felltoppene, i skarp kontrast til blanke forder denne tidlige junidagen. Jeg har så vidt begynt å sykle, og svetter allerede voldsomt. Det er til å leve med. Jeg bobler av glede ved endelig å være i gang, av tanken på at jeg de neste ukene skal være på sykkeltur, bo i telt, fiske, treffe hyggelige mennesker og bli kjent med en ny del av landet. Jeg ler inni meg når jeg forlater Tverlandet.


7


Page 1  |  Page 2  |  Page 3  |  Page 4  |  Page 5  |  Page 6  |  Page 7  |  Page 8  |  Page 9  |  Page 10