forbinder ikke noe spesielt med han. Sandhornøy ligger i Gildeskål kommune. Navnet er utleda fra det gammelnorske ordet gildaskåli, et møtested for å holde fest. Med et slikt navn må vel dette være en trivelig plass?


Øya er kupert. Det samme er veien. På turens andre dag er jeg allerede bekymringsfullt sliten. Sykkelen og beistet av en henger der bak skal bli tung å dra opp alle bakkene. Kanskje er det varmen som gjør meg slapp? Også i dag vaker kvikksølvet rundt tjuefem grader på termometeret. Men jeg veit innerst der inne at det er de fysiske forberedelsene som kunne vært bedre. Erfaringsmessig kommer det nok likevel til å gå seg til om noen dager. Det er bare å kjøre på. Etter å ha slitt meg rundt hele øya, forbi hvite sandstrender og turkis vann, der ingen bryr seg om å låse småbåthavner, stopper jeg i den vesle bygda Våg. Her blei Elias Blix født i 1836. Sjøl om han døde i 1902, får jeg likevel et møte med han. Fra en sokkel stirrer han på meg med et stramt blikk under kraſtige øyenbryn. Barten og skjegget er nøyaktig trimma, det tynne håret er gredd sirlig over skallen. Han ser ut som en alvorlig mann, slik jeg har inntrykk av at menn flest var på den tida. På Våg ligger husa og gårdene spredt, i dag som for 150 år siden. Sandhornets nærmest loddrette fellvegg ruver i bakgrunnen. Jeg aner strender og skjærgård bak heiene lenger ut. Blix blei sendt av gårde til lærerutdanning i Tromsø to år etter han var konfirmert. Etter endt utdanning vendte han ikke tilbake. Men oppveksten på Sandhornøy må ha gjort sterkt inntrykk på han. Hjemlengselen er tydelig i hans kanskje mest kjente salme Å eg veit meg eit land, som også er kjent under navnet Barndomsminne frå Nordland.


Å eg veit meg eit land


langt der oppe mot nord, med ei lysande strand


mellom høgfell og ford. Der eg gjerne er gjest, der mitt hjarta er fest


med dei finaste, finaste band. Å eg minnest, eg minnest so vel dette land!


Dette er første vers i sangen som oſte kalles Nord-Norges nasjonalsang. Anders Aschim utga i 2008 en biografi om Blix, og antyder at Blix er Norges største salmedikter. Det er i hvert fall ingen andre som har skrevet flere salmer enn han i Norsk salmebok fra 1984. Han har også skrevet salmen Gud signe vårt dyre fedreland, ikke helt ukjent den heller skulle jeg tru. Som vitenskapsmann satte han ikke djupe spor etter seg, ifølge Aschim. Han var landets første kirke- og undervisningsminister i Johan Sverdrups regjering fra 1884-88, og spilte ei viktig rolle da nynorsken vant økt innflytelse.


11


Page 1  |  Page 2  |  Page 3  |  Page 4  |  Page 5  |  Page 6  |  Page 7  |  Page 8  |  Page 9  |  Page 10