”Heart full of soul”, ”Don’t bring me down” og lignende. Det var mye annet fælt ute og gikk også, tro dere meg, både fra Norge og utlandet. Og mye norsk er sterkt oppskrytt i ettertid. Uansett, de norsktekstede Vanguards-singlene ble mye spilt rundt på jukebokser over hele landet, og undertegnede syntes i hvert fall at ”Du sa farvel” var flott den gang i min ungdom. Innspillingene ble for øvrig samlet og ble sluppet på et album som fikk tittelen ”Hjemme igjen”, og den endte opp på VG-lista. Og The Vanguards mistet slett ingen popularitet, slik som enkelte vil ha oss til å tro. Tvert i mot: - Vi fikk massevis av mediaoppmerksomhet, forteller Hemmingsen. - Honorarene ble firedoblet, og det var ingen mangel på jobber. I august 1966 skjedde det forandringer i The Vanguards. Organisten Johnny Day sluttet, inn kom Freddy Lindquist fra The Beatnicks på gitar. Terje Rypdal plusset på med orgel, og det var denne utgaven av The Vanguards jeg så på Bøndernes Hus på Løten i jula 1966. Der spilte Rypdal orgel hele kvelden, men det sies at han fremdeles spilte litt gitar også. Husker i hvert fall at de gjorde en schwær versjon av The Troggs’ ”I can’t control myself” og en særs imponerende ”Jeff’s boogie”. Ikke noe tegn til låter med norsk tekst. Support var for øvrig The Vultures. Jeg husker for øvrig at både The Who’s ”I’m a boy” og The Monkees’ ”Last Train to Clarksville” ble spilt denne kvelden, men hvem som gjorde hva er en annen sak.
Phnooole
Bandet spilte også inn et engelskspråklig album i denne perioden, som fikk navnet ”Phnooole”. Det ble hevdet i den allerede nevnte tv-serien som liksom skulle være den norske rockens historie, at Arne Bendiksen finansierte innspillingen av ”Phnooole”. Det er bare tull i følge Hemmingsen.
- Vi lånte penger for å få det til. Sølvi Bryde, en av norsk musikklivs personligheter på den tida, lånte oss penger til innspillingen, mens Barry Matheson lånte oss resten. Arne Bendiksen ville ikke hjelpe oss i det hele tatt. Vi spilte den inn i Pye Studios i London, som sammen med Abbey Road var state of the art studiene i London på den tida. Vi brukte B- studioet, mens Tom Jones holdt på i det langt større A-studioet, han hadde et mye større band. The Rolling Stones hadde for øvrig vært i samme studio som oss uka før.
Resultatet fikk navnet ”Phnooole”, og inneholdt en del egne låter (bl.a. den glimrende beat-singelen ”I cry”), foruten en del coverversjoner av ting som ”Mohair sam”, ”Graduation day” og ikke minst ”One track mind” fra The Knickerbockers repertoar. Bemerkelsesverdig var det også at de
Vanguards ønsker aller lesere av Popnytt God Jul og Godt Nyttår. Året er 1967
Page 1 |
Page 2 |
Page 3 |
Page 4 |
Page 5 |
Page 6 |
Page 7 |
Page 8 |
Page 9 |
Page 10 |
Page 11 |
Page 12 |
Page 13 |
Page 14 |
Page 15 |
Page 16 |
Page 17 |
Page 18 |
Page 19 |
Page 20 |
Page 21 |
Page 22 |
Page 23 |
Page 24 |
Page 25 |
Page 26 |
Page 27 |
Page 28 |
Page 29 |
Page 30 |
Page 31 |
Page 32 |
Page 33 |
Page 34 |
Page 35 |
Page 36 |
Page 37 |
Page 38 |
Page 39 |
Page 40 |
Page 41 |
Page 42 |
Page 43 |
Page 44 |
Page 45 |
Page 46 |
Page 47 |
Page 48