sideprosjekt på denne tida. - Jeg spilte i et band på Club 7 hver tirsdag og torsdag. Der spilte Nipe Nyrén gitar, Arild
Wickstrøm orgel, Jens Haugen bass – han spilte senere i R&B Express fra Notodden - og meg på trommer. Det gikk mye i soul, og Booker T..
Klær og sponsing
Bandet ble nå også sponset på flere områder. Et av dem var klær. Frank Varner hadde først en forretning på Grünerløkka, og så startet han en til i Stortingsgata. Kleshandleren dro til London og kjøpte klær i Carnaby Street og Kings Road, klær som The Vanguards overtok, brukte og viste fram. Dette var fargerike tekstiler som ingen i Norge hadde sett maken til før, unntatt på bilder med The Rolling Stones og The Beatles. Det spørs vel allikevel om ikke de mest stilige klærne til The Vanguards var de som de senere brukte i Frankrike i 1967 (som vi skal komme tilbake til senere). Spesielt jakkene var stilige. Disse var imidlertid ikke sponsorvarer, men ble designet og sydd i fineste brokade av Ellen Waaler (som foruten en solokarriere som vokalist også var medlem av jentebandet The Playmates en stund).
Et annet felt bandet ble sponset på, var gitarer. Guyatone var merket, men jeg kan aldri huske at jeg så bandet bruke noen slik gitar på scenen.
Everly Brothers Vi må ta med en konsertepisode fra denne tidlige Vanguards-perioden. Hemmingsen forteller om den gangen de spilte oppvarming for et berømt amerikansk brødrepar. - Da vi spilte support for Everly Brothers i Njårdhallen fikk vi forsida på Aftenposten. Den gang var det mange amerikanske soldater og offiserer stasjonert på Kolsås, og mange av disse hadde tatt seg turen ned til Njårdhallen. Noen av offiserene hadde til og med tatt med seg resten av familien – kone og barn. Dama til Terje (Rypdal) var i salen, og da han sang ”Louie Louie” lagde han en mye mer obskøn tekst spesielt for henne, med linjer som ”Louie Louie, I’m gonna put it in your mouth”! En del av de amerikanske offiserene ble ildrøde i maska, tok ungene i armen, snudde tvert og gikk! Dette ble lagt merke til av Aftenposten dagen etter, med oppslag på forsida.
Backingmusikere
Første utenlandsjobbene for The Vanguards var som backingband for Ray Adams, som egentlig het Ragnar Asbjørnsen. Han hadde noen enorme hits med låter som ”Violetta” og ”De tusen sjöars land”, og var også populær i Sverige. Hemmingsen tar det ikke så tungt at man ikke skal snakke stygt om de døde. - Han var gjerrig. Vi var et up and coming band, begynte å få et navn, og ble kontaktet av
Ray Adams. Han spurte om vi ville være med på turné i Sverige. Vi sa ja, men oppdaget fort at han var gjerrig. Vi var jo veldig entusiastiske, og det benyttet han seg av til å presse ned lønna vår. Dette var etter at Dag Larsen hadde begynt i bandet. Vi spilte i Sverige jula 1964 og noen få jobber i januar 1965. Da ga vi opp. En av jobbene var i Sundswall, som er på høyde med Trondheim omtrent. Han ville ikke betale hotell, så vi kjørte 48 mil opp dit, satte opp utstyret, spilte fra 20.00 til 01.00, pakket ned utstyret, og kjørte 48 mil hjem! Og den gang fantes det ikke døgnåpne bensinstasjoner med kaffe og pølser! Men en ting skal han ha, han kjørte standsmessig. Vi satt fem stykker i en diger Plymouth. Utstyret var plassert i en svær tilhenger bak, Vox forsterkere og Dag Larsens Bergmoen orgel (en svensk type).
Page 1 |
Page 2 |
Page 3 |
Page 4 |
Page 5 |
Page 6 |
Page 7 |
Page 8 |
Page 9 |
Page 10 |
Page 11 |
Page 12 |
Page 13 |
Page 14 |
Page 15 |
Page 16 |
Page 17 |
Page 18 |
Page 19 |
Page 20 |
Page 21 |
Page 22 |
Page 23 |
Page 24 |
Page 25 |
Page 26 |
Page 27 |
Page 28 |
Page 29 |
Page 30 |
Page 31 |
Page 32 |
Page 33 |
Page 34 |
Page 35 |
Page 36 |
Page 37 |
Page 38 |
Page 39 |
Page 40 |
Page 41 |
Page 42 |
Page 43 |
Page 44 |
Page 45 |
Page 46 |
Page 47 |
Page 48