Men noen riper i lakken finnes.
Bård Ose, Du som er så nøye, hvordan i huleste har Du greid å unngå de tidlige legendariske Stones-innspillingene som for eksempel ”365 Rolling Stones”? Selv om de er utgitt i regi av Andrew Loog Oldham. En mulig grunn er at Ose er født i 1960 og naturlig nok ikke vil oppnå sin (musikk)bevisste alder før i 1973, og oppover. I 1964 hadde han akkurat forlatt bleiestadiet, og kunne selvfølgelig ikke ha noe forhold til rock og blues. For meg som er født i -51 er The Rolling Stones Englands største trendsettere sammen med Beatles. Et R&B band med storhetstiden på 60-tallet. Det er trist å lese om Oses’ manglende entusiasme og innsikt i Stones nesegruse dyrking, men suverene tolking av sine røtter på deres debut-LP’er. Han fremhever og trekker ned Chuck Berry-rockeren ”Oh Carol” fordi Charlie Watts’ trommepedal knirker! Hæh!? Energien i Stones’ første LP’er er formiddable, og en sann rocker som Ose burde ikke analysere i hjel Stones’ klassiske verker med HI-FI som referanse. Ose påstår at han ble Stones-fan etter å ha hørt ”The Last time” i 1965, 5 år gammel. Imponerende!
Boka gjennomsyres av at Ose ikke har mye til overs for Stones’ pioneertid. Rockeversjonen av bandet fra 70-tallet og oppover prefereres og gis høyest karakter mens den understreker forfatterens manglende erfaringsnivå for å kunne beskrive et band som har holdt det gående i snart 45 år.
-------------------------------------------------------------------------------------------------- OBS!
Som nevnt tidligere har det blitt solgt et opptrykk av Firebeats Inc Lpen på Ebay. Den ble lagt ut og solgt som om det skulle være original utgivelse. Her er mailen jeg fikk fra Knut Bjarne Green:
Falsk Firebeats LP selges på Ebay.
Den trolig falske platen hadde håndgravering i vinylen som den ekte også har men det var en par detaljer som ikke var likt: Arnhoff hadde fått en ekstra ”o” og var skrevet som Arnohoff. Sundby hadde blitt Sondby på grunn av at nåla hadde dratt litt ut ”u-en” vil jeg tro. Vedlagte bilde viser dette tegnet da et foto av dette var umulig.
I tillegg var label litt gråaktig også vist på bilde. Den skal visst være mer svart. Plata virket på meg litt stiv og litt ”butt” ytterst. Cover så litt for nytt ut.
Litt synd at lpen ble returnert til selger (Utrolig at Knut Bjarne fikk igjen pengene sine), for da kan vi jo ikke få sjekket de små detaljene opp mot hverandre. Men hvis nå noen skulle være i tvil om de sitter på riktige utgivelse kan vi jo prøve komme med følgende tilleggsopplysninger. På mitt eksemplar som er original står det:
ARNHOFF/SUNDBY SOUND SYSTEM - med veldig liten skrift. Kanskje 1 mm høye bokstaver. På motsatt side av senterhullet er det gravert inn: 2XNA 117 (på side A) og 2XNA-118 (på side B). Dette står med ca. dobbelt så stor skrift.
Page 1 |
Page 2 |
Page 3 |
Page 4 |
Page 5 |
Page 6 |
Page 7 |
Page 8 |
Page 9 |
Page 10 |
Page 11 |
Page 12 |
Page 13 |
Page 14 |
Page 15 |
Page 16 |
Page 17 |
Page 18 |
Page 19 |
Page 20 |
Page 21 |
Page 22 |
Page 23 |
Page 24 |
Page 25 |
Page 26 |
Page 27 |
Page 28 |
Page 29 |
Page 30 |
Page 31 |
Page 32 |
Page 33 |
Page 34 |
Page 35 |
Page 36 |
Page 37 |
Page 38 |
Page 39 |
Page 40 |
Page 41 |
Page 42 |
Page 43 |
Page 44 |
Page 45 |
Page 46 |
Page 47 |
Page 48