The Overlanders, Hollies og Don Spencer var tidlig ute med sine versjoner av låter fra Rubber Soul.
I produksjonen av norske Michelle-singler med Beatles er det brukt både maskinskrevne, usignerte støpeformer – helt like dem som kom fra Sverige – og norske med håndrisset SS-RAL (Roger Arnhoff Lydstudio) i speilet innerst i vinylen. Ifølge Iversen & Froghs produksjonsprotokoll skal ”matrise” (altså støpeform) være bestilt hos ”Heger”. Heger Plastikk var platepresseriet som lå vegg i vegg med EMIs kontorer på Frysja i Oslo. Men ingenting tyder på at det noen gang ble laget støpeformer der. Hadde de gjort det, ville det neppe tatt to uker fra produksjonsstart til plata var i butikken.
Hva som er første utgave av Michelle har vært diskutert vidt og bredt, men mye tyder på at de første Michelle-platene som kom i Norge hadde maskinskrevet skrift i speilet, og lå i lilla covere. En ting som taler mot dette, er at det finnes ihuga fans som kjøpte plata tidlig, men aldri så noe lilla cover i det hele tatt. Det kan likevel ha sin naturlige forklaring.
Det er interessant å se på rekken av spesialkoblinger frem til Michelle: Twist and shout (1963), All my loving, Roll over Beethoven, Long tall Sally, Love me do, I should have known better, If I fell (alle 1964), og Rock and roll music, I’ll follow the sun, Act naturally/Yesterday (1965). Love me do er strengt tatt en ordinær engelsk utgivelse, men tas likevel med siden den er en 1962-utgave som litt umotivert ble kastet ut på markedet høsten 1964.
Blant spesialkoblingene finner vi noen av de aller største suksessene, som I should have known better, Rock and roll music og Yesterday – men felles for dem alle er at de solgte beskjedent i starten. I september 1964 ble Love me do en fadese salgsmessig. Oppfølgeren I should have known better brukte tre uker på å nå andre plass, og fem uker på å nå første. If I fell klarte seg brukbart, men da Rock and roll music ble utgitt i februar 1965 var ikke førsteopplaget større enn at det gule omslaget som kom først nå er meget ettertraktet. Det fulgte et opphold på åtte måneder før neste spesialutgivelse, I’ll follow the sun, som ble en katastrofe salgsmessig. Denne kom kun i ett opplag (det vet vi, siden skrivefeilen på coveret aldri ble rettet opp), og det ble neppe laget veldig mange flere av denne enn av gul Rock and roll music. Salget av I’ll follow the sun var faktisk så dårlig at den bare tre uker senere ble fulgt av Act naturally (som var A-side!). Førsteopplaget på denne er det umulig å mene noe om, siden det skulle bli trykt opp hauger og lass med mer og mindre identiske plater og covere etter hvert som B-siden, Yesterday, tok av. Men også denne brukte noen uker på å gå til topps. Så, til hensikten med denne oppramsingen. Da Michelle skulle lages i månedsskiftet januar/ februar 1966, hadde utgiverne to hensyn å ta: En historikk på at spesialkoblinger med lp-spor på ingen måte var garanterte storselgere, pluss det faktum at låta enten allerede var, eller var i ferd med å bli en listetopper i Overlanders’ versjon. Det må ha gjort det meget vanskelig å fastsette opplaget, og min teori at de har landet på en vente-og-se-filosofi, og ikke har villet brenne inne med et for stort opplag.
Ser vi gul Rock and roll music, I’ll follow the sun og lilla Michelle i sammenheng, er nok ikke opplagene så veldig ulike. Det er ingen grunn til å tro at opplaget på nye Beatlestitler i 1965 ble fastsatt i noe annet enn tusentall, men det er ikke sikkert disse ble laget i så veldig mange tusen. Den eneste norske Beatlesplata
Page 1 |
Page 2 |
Page 3 |
Page 4 |
Page 5 |
Page 6 |
Page 7 |
Page 8 |
Page 9 |
Page 10 |
Page 11 |
Page 12 |
Page 13 |
Page 14 |
Page 15 |
Page 16 |
Page 17 |
Page 18 |
Page 19 |
Page 20 |
Page 21 |
Page 22 |
Page 23 |
Page 24 |
Page 25 |
Page 26 |
Page 27 |
Page 28 |
Page 29 |
Page 30 |
Page 31 |
Page 32 |
Page 33 |
Page 34 |
Page 35 |
Page 36 |
Page 37 |
Page 38 |
Page 39 |
Page 40 |
Page 41 |
Page 42 |
Page 43 |
Page 44 |
Page 45 |
Page 46 |
Page 47 |
Page 48