at de hadde spilt inn noen slagere som Terje Rypdal hatet. Ole A. Sørli fra The Cool Cats ble brukt som et slags sannhetsbevis, og det var alt man fikk høre om The Cool Cats også. Skandaløs, ufin historieforfalskning av dimensjoner, spør dere meg. Så derfor; Platesamlerens utsendte tok turen til Bare Bra Musikks lokaler på Grefsen for en kjapp samtale med Vanguards-trommeslageren Leif Hemmingsen, om hvordan The Vanguards karriere virkelig forløp den gang han var med, hvilket vil si fra 1963 til 1969. Nåja, kjapp og kjapp, samtalen tok sin tid, men det kom mange interessante fakta opp på bordet.
The Talk
Leif Hemmingsen (f. 01.06.1945) var det første medlemmet av The Vanguards som kom fra Oslo. Han vokste opp på Frogner, og fikk sitt første musikkinstrument av sin far i julepresent. Gaven var en gitar, og han begynte på gitarkurs, men syntes at dette var “gørrande kjedelig”, så gitaren ble stående borti en krok. Men den unge Hemmingsen skulle snart ramle borti bandvirksomhet, og det skjedde på følgende måte.
Det forholdt seg slik at Frogner hadde fått både kommunal og privat støtte til å starte en fritidsklubb. I den ene enden av Frognerparken sto det en del brakker og offisershus igjen etter krigen. Noe ble revet, noe ble solgt, men et offisershus ble igjen. Det fikk kommunen overta. Riktignok måtte det flyttes litt, men ny grunnmur ble bygd, og huset flyttet. Der ble det laget fritidsklubb, med bl.a. konsert/øvingslokale for band i kjelleren. Her var det unge Hemmingsen kom i gang. - Vi var fire stykker, og først øvde vi i all hemmelighet hjemme hos en av gutta. To av dem hadde hjemmelagede gitarer, tredjemann hadde en Vox. Forsterkerne var et Radionett radiokabinett, og en Tandberg båndopptager. Jeg kjente en fyr som spilte i korps, av han fikk jeg to avdankete skarptrommer. Dem fikk jeg reparert, den ene ble skarp, den andre tam. På den offisielle åpningen skulle et band som het The Blackbirds spille, de hadde for øvrig New Jordal Swingers-gitarist Per Hellerud på gitar. Vi skulle varme opp for dem, fikk spille på utstyret deres, og det var stort! Vi kalte oss The Twangers. Det sluttet ikke der. Interessen ble så stor at først kjøpte Hemmingsen et brukt trommesett som han hadde et halvt års tid, før han trådte til for alvor og kjøpte et splitter nytt trommesett på ordentlig avbetaling.
- Jeg kjøpte et komplett Ludwig trommesett hos Cappelen Musikk i Kirkegata. Dette settet kostet 3500 den gang, og det var mange penger den gang. De hadde bygget seg lokale med fullt oppsett, slik at det gikk an å prøve instrumentene der. Ludwig sette var for øvrig det eneste trommesettet jeg betalte, senere ble jeg sponset. Resten av The Twangers gikk også til anskaffelse av gitarer og forsterkere. De hadde 40 watts Geloso forsterkere, mens de bygde høytalerne sjøl. The Twangers var med i Oslo- mesterskapet for shadowsband på Bygdøy Sjøbad, i 1963. Der var også The Vanguards tilskuere, og her ble unge Hemmingsen lagt merke til. Bærumsbandet The Vanguards (hvis navn i følge Oxford Concise Dictionary uttales
Vanga:ds, og ikke Vænguards) hadde allerede gitt ut fire singler, men trommeslageren Hans Helander ville spille mer jazzlignende ting, og skulle slutte. Leif Hemmingsen fikk tilbud om å bli deres nye trommeslager. Nå skriver vi senhøsten 1963, og det skulle vel være unødvendig å si at Hemmingsen sa ja. (Her må jeg innrømme at jeg gjorde en feil på stamtreet som fulgte med samlingen “Vanguards Special”, hvor jeg skrev 1964 i stedet for 1963. Jeg ber så ydmykt om unnskyldning, tingenes iboende djevelskap slo til igjen!) De
Page 1 |
Page 2 |
Page 3 |
Page 4 |
Page 5 |
Page 6 |
Page 7 |
Page 8 |
Page 9 |
Page 10 |
Page 11 |
Page 12 |
Page 13 |
Page 14 |
Page 15 |
Page 16 |
Page 17 |
Page 18 |
Page 19 |
Page 20 |
Page 21 |
Page 22 |
Page 23 |
Page 24 |
Page 25 |
Page 26 |
Page 27 |
Page 28 |
Page 29 |
Page 30 |
Page 31 |
Page 32 |
Page 33 |
Page 34 |
Page 35 |
Page 36 |
Page 37 |
Page 38 |
Page 39 |
Page 40 |
Page 41 |
Page 42 |
Page 43 |
Page 44 |
Page 45 |
Page 46 |
Page 47 |
Page 48