Tilpasningsalternativer
Det finnes en lang rekke alternativer for hvordan vi nadene ved tidlig tilpasning er mindre enn kostnadene
kan tilpasse oss et klima i endring, men det er behov ved å måtte endre etablert infrastruktur senere.
for mer tilpasning enn den som finner sted i dag for å
redusere sårbarheten. Både mennesker, andre arter, Her er noen eksempler på tilpasningsstrategier:
fysiske funksjoner og naturlige prosesser er sårbare vann: mer regnvannhøsting, vannlagring og -kon-
overfor virkningen av klimaendringer, men i svært va- servering, gjenbruk av vann, avsalting, mer effektiv
rierende grad. Sårbarheten kan forsterkes av andre bruk av overrislingsvann
belastninger, for eksempel fattigdom, matmangel, jordbruk: endring av tidspunkt for planting, varierte
globaliseringstendenser, konflikter og sykdommer avlinger, flytting av avlinger, bedre forvaltning av
som hiv/aids. Evnen til å tilpasse seg konsekvensene land (for eksempel erosjonskontroll og beskyttelse
ved et varmere klima, og dermed til å redusere sår- av jordsmonnet gjennom planting av trær)
barheten, er svært avhengig av den sosiale og øko- infrastruktur: flytting av mennesker, bygging av
nomiske utviklingen, og er ujevnt fordelt både innen- voller og barrierer for stormflo, forsterking av sand-
for og mellom ulike samfunn. Men selv samfunn med dyner, oppretting av sumper og våtmark som buf-
høy tilpasningsevne forblir sårbare for klimaendrin- fere mot stigende havnivåer og oversvømmelser
ger, variasjoner og ekstreme situasjoner. En varme- folkehelsen: handlingsplaner for å håndtere trusler
bølge førte for eksempel til høy dødelighet i euro- fra ekstrem varme, akuttmedisinske tjenester, bedre
peiske byer i 2003 (særlig blant de eldre), og orkanen klimasensitiv sykdomsovervåkning og –kontroll, sik-
Katrina medførte store menneskelige og økonomiske ker tilgang til vann og bedre hygiene
kostnader i USA i 2005. turisme: spre inntektsgrunnlaget ved å satse på
ulike typer attraksjoner, flytting av skitrekk til høyere
Mens vi vet lite om kostnadene og fordelene ved til- breddegrader, kunstsnøproduksjon
pasning på globalt nivå, øker antall regionale og pro- transport: omgjøring og flytting av ruter, utvikling
sjektbaserte studier av konsekvenser for spesifikke av veier, jernbane og annet transportutstyr for å
sektorer som landbruk, kraftbehov for oppvarming og kunne takle oppvarming og drenering
kjøling, vannressursstyring og infrastruktur. Disse stu- energi: styrking av hovedledninger og distribus-
diene viser at det finnes gode tilpasningsalternativer jonsnettverk, plassering av en del kabler under jor-
tilgjengelig til lave kostnader og/eller med høye for- den, energieffektivitet og fornybar energi, mindre
dels-/kostnadsrater. Forskning antyder også at kost- avhengighet av enkeltstående kraftkilder.
Tilpasning og mottiltak 51
Page 1 |
Page 2 |
Page 3 |
Page 4 |
Page 5 |
Page 6 |
Page 7 |
Page 8 |
Page 9 |
Page 10 |
Page 11 |
Page 12 |
Page 13 |
Page 14 |
Page 15 |
Page 16 |
Page 17 |
Page 18 |
Page 19 |
Page 20 |
Page 21 |
Page 22 |
Page 23 |
Page 24 |
Page 25 |
Page 26 |
Page 27 |
Page 28 |
Page 29 |
Page 30 |
Page 31 |
Page 32 |
Page 33 |
Page 34 |
Page 35 |
Page 36 |
Page 37 |
Page 38 |
Page 39 |
Page 40 |
Page 41 |
Page 42 |
Page 43 |
Page 44 |
Page 45 |
Page 46 |
Page 47 |
Page 48 |
Page 49 |
Page 50 |
Page 51 |
Page 52 |
Page 53 |
Page 54 |
Page 55 |
Page 56 |
Page 57 |
Page 58 |
Page 59 |
Page 60 |
Page 61 |
Page 62 |
Page 63 |
Page 64