Latin-Amerika kan få mindre vann, både som en kon- havnivået, er blitt beregnet til mellom 600 millioner og
sekvens av mindre nedbør og isbreer som trekker seg 1,2 milliarder – mellom 10 og 23 prosent av verdens
tilbake. Videre kan Latin-Amerika oppleve betydelige befolkning. Dagens modeller forutsier at slike endrin-
tap av arter, og halvveis i århundret kan regionen for- ger vil skje over svært lange tidsperioder (årtusener)
vente at tropiske skoger gradvis erstattes av savanner dersom den globale temperaturen blir liggende på
i det østlige Amazonas-området. Utbyttet av avlingene 1,9–4,6 ºC over førindustrielle nivåer. En fullstendig
fra jordbruket kan bli redusert, noe som vil sette flere smelting av innlandsisen på Grønland vil heve havni-
mennesker i fare for hungersnød. vået med 7 meter, og vil være irreversibel.
Nord-Amerika står overfor knapphet på vann, flere
varmebølger, trusler ved kysten og problemer for en- Golfstrømmen
kelte avlinger.
En mulighet som fortsetter å fascinere mediene, og som
Risikoen for plutselige eller irreversible
potensielt kan innebære en plutselig endring, er forand-
endringer
ringer i den meridionale omveltningen av havvann. Hav-
strømmene har spesifikke mønstre som bestemmes av
Et varmere klima kan medføre konsekvenser som kom-
forskjellige grader av vanntetthet. Basert på dagens mo-
mer plutselig eller er irreversible, avhengig av graden
dellsimulatorer er det meget sannsynlig at det meridionale
av og styrken på endringen. Plutselige klimaendringer
omveltningssystemet i Atlanterhavet (blandingen av kaldt
over tidsperioder på et tiår eller så anses normalt å in- og varmt vann rundt meridianen) vil bremses i løpet av
volvere kretsløpsendringer (som den meridionale om- dette århundret. Golfstrømmen, som bringer varmt vann
veltningssirkulasjonen – se informasjonsboksen). På
til nordlige breddegrader i Europa, er en del av dette sir-
lengre sikt kan endringer i isdekker og økosystemer
kulasjonssystemet. Ikke desto mindre sier prognosene at
også spille en rolle.
temperaturene på de nordlige breddegradene i Europa vil
øke. Det er meget usannsynlig at dette systemet vil gjen-
Dersom det oppstår en plutselig virkning av klimaend-
nomgå en stor, brå overgang i løpet av det 21. århundre,
og mer langsiktige endringer kan ikke vurderes med sik-
ringer, kan konsekvensene bli svært store. Svært lange
kerhet. Konsekvenser av at det meridionale omveltnings-
perioder med delvis tap av isdekkene over Grønland
systemet får varige endringer i stor skala vil sannsynligvis
og Antarktis og/eller havvann som utvider seg etter
omfatte endringer i marine økosystemers produktivitet,
hvert som det blir varmere, kan medføre at havnivået
fiskeriene, havets CO
2
-opptak, oksygenkonsentrasjone-
stiger flere meter. Dette vil få størst konsekvenser for ne i havet og vegetasjonen på landjorden.
6
kyststrøk, elvedeltaer og øyer, og medføre store end-
ringer i kystlinjer og oversvømmelse av lavtliggende
6. Omtrent en tredjedel av menneskeskapte CO
2
-utslipp forven-
områder. Antall mennesker i verden som bor innenfor
tes å bli tatt opp i havene, som utgjør den største aktive «kar-
bonkummen» – absorberingsenheten – på jorden.
100 km av kystlinjen og ikke mer enn 100 meter over
Prognoser for klimaendringer og konsekvenser av disse 41
Page 1 |
Page 2 |
Page 3 |
Page 4 |
Page 5 |
Page 6 |
Page 7 |
Page 8 |
Page 9 |
Page 10 |
Page 11 |
Page 12 |
Page 13 |
Page 14 |
Page 15 |
Page 16 |
Page 17 |
Page 18 |
Page 19 |
Page 20 |
Page 21 |
Page 22 |
Page 23 |
Page 24 |
Page 25 |
Page 26 |
Page 27 |
Page 28 |
Page 29 |
Page 30 |
Page 31 |
Page 32 |
Page 33 |
Page 34 |
Page 35 |
Page 36 |
Page 37 |
Page 38 |
Page 39 |
Page 40 |
Page 41 |
Page 42 |
Page 43 |
Page 44 |
Page 45 |
Page 46 |
Page 47 |
Page 48 |
Page 49 |
Page 50 |
Page 51 |
Page 52 |
Page 53 |
Page 54 |
Page 55 |
Page 56 |
Page 57 |
Page 58 |
Page 59 |
Page 60 |
Page 61 |
Page 62 |
Page 63 |
Page 64