Prognoser for klimaendringer
og konsekvenser av disse
De første delene av dette heftet har tatt for seg endrin- dette århundret. Disse endringene vil være større enn
ger og virkninger som finner sted i dag. Resten av heftet de som ble observert i løpet av det 20. århundre.
konsentrerer seg om hva som kan komme i framtida.
Dagens utslipp påvirker atmosfæren i
Dersom dagens politikk og tiltak for å motvirke klima- årene som kommer
endringene og fremme en bærekraftig utvikling forblir
uforandret, vil de globale utslippene av klimagasser Selv om dagens konsentrasjoner av klimagasser og
fortsette å vokse de nærmeste tiårene. Og veksten vil aerosoler ble holdt konstant på dagens nivå (2000),
ikke være moderat: FNs klimapanel forutsier en økning ville noe menneskeskapt oppvarming og havnivåstig-
i globale utslipp av klimagasser fra 25 til 90 prosent ning fortsette i mange århundrer. Klimaet reagerer på
mellom 2000 og 2030. (Det er stor usikkerhetsmargin påvirkning over lange perioder, og mange klimagasser
på grunn av de svært forskjellige antagelsene som er forblir i atmosfæren i tusenvis av år.
gjort for hvert av IPCCs sosioøkonomisk scenarioer.)
Klimapanelet forventer at fossilt drivstoff, olje, kull og Med støtte i nyere studier og observasjoner, er FNs
gass, vil fortsette å dominere energimarkedet utover år klimapanel mer overbevist om nøyaktigheten av prog-
2030, uavhengig av hvilket scenario det er snakk om. nosene for oppvarmingsmønstre og andre regionale
klimavirkninger, enn panelet var i tredje hovedrapport.
Fortsatte utslipp av klimagasser ved eller over dagens Dette inkluderer endringer i vindmønstre og nedbør,
verdier vil forårsake videre oppvarming, og fremkalle og enkelte endringer i ekstremvær og havis.
mange endringer i det globale klimasystemet i løpet av
Endringer på regionalt nivå omfatter blant annet:
mest oppvarming på land og i de høyeste nordlige
SRES-scenarioene, (SRES er en forkortelse for «Special Re-
breddegradene, og minst på sørlige hav og deler av
port on Emissions Scenarios», en rapport som ble publisert
av FNs klimapanel i 2000) undersøker alternative utviklings-
Nord-Atlanteren
baner. De tar i betraktning demografiske, økonomiske og
krymping av områder dekket av snø, mer utbredt tining
teknologiske faktorer og derav følgende klimagassutslipp. av permafrost og en reduksjon i omfanget av havis
Utslippsprognosene som er basert på disse forskjellige anta- en økning i hyppigheten av ekstrem varme, hetebøl-
gelsene, brukes i stort omfang for å forutse framtidige klima-
ger og tung nedbør
endringer, sårbarhet og konsekvenser. Det er åpent for alle å
sannsynligvis sterkere tropiske sykloner
avgjøre hvilke av de forskjellige scenarioene som virker mest
sannsynlige, ettersom FNs klimapanel ikke tar sjansen på å
et skifte mot polene for stormer utenfor tropene
angi noen grad av sannsynlighet tilknyttet noen av dem.
mer nedbør i høyere områder og sannsynligvis min-
dre nedbør i subtropiske landområder
26 Klimaet i fare
Page 1 |
Page 2 |
Page 3 |
Page 4 |
Page 5 |
Page 6 |
Page 7 |
Page 8 |
Page 9 |
Page 10 |
Page 11 |
Page 12 |
Page 13 |
Page 14 |
Page 15 |
Page 16 |
Page 17 |
Page 18 |
Page 19 |
Page 20 |
Page 21 |
Page 22 |
Page 23 |
Page 24 |
Page 25 |
Page 26 |
Page 27 |
Page 28 |
Page 29 |
Page 30 |
Page 31 |
Page 32 |
Page 33 |
Page 34 |
Page 35 |
Page 36 |
Page 37 |
Page 38 |
Page 39 |
Page 40 |
Page 41 |
Page 42 |
Page 43 |
Page 44 |
Page 45 |
Page 46 |
Page 47 |
Page 48 |
Page 49 |
Page 50 |
Page 51 |
Page 52 |
Page 53 |
Page 54 |
Page 55 |
Page 56 |
Page 57 |
Page 58 |
Page 59 |
Page 60 |
Page 61 |
Page 62 |
Page 63 |
Page 64