Tilpasning og mottiltak
Verken tilpasning til klimaendringer (reduksjon av de til å påvirke hvor store de framtidige endringene, og
potensielle konsekvensene ved å endre omstendig- virkningen av dem, vil bli.
hetene, slik at de rammer mindre hardt), eller mot-
tiltak (reduksjon av de potensielle konsekvensene Dersom ingenting blir gjort for å bremse klimaendrin-
ved å bremse selve prosessen) mot dem, kan alene gene, vil naturlige systemer, systemer som kontrolleres
sørge for at vi unngår alle konsekvensene av klima- av mennesker og til og med menneskeskapte systemer
endringene. De kan imidlertid utfylle hverandre og sannsynligvis ikke være i stand til å tilpasse seg. Tids-
sammen redusere risikoene ved klimaendringer i be- punktet for når slike grenser blir nådd, vil variere mellom
traktelig grad. Tilpasning er nødvendig både på kort sektorene og regionene. Tidlige mottiltak gir anledning
og lengre sikt for at vi skal kunne håndtere konse- til å utvikle alternativer til utslippsintensiv infrastruktur
kvenser av oppvarmingen som vil komme, også selv som kan redusere klimaendringene, og dermed også
om vi gjør massive kutt i utslippene. Dette skyldes redusere behovet for (og kostnadene ved) tilpasning.
at utslippene av klimagasser fram til i dag fortsetter Stoler man på tilpasningen alene kan det til slutt med-
å varme opp klimaet, uavhengig av hvor mye ver- føre så store klimaendringer at en effektiv tilpasning
den fortsetter å slippe ut i framtida. Dette viste vi ikke er mulig, eller kun vil være mulige med veldig høye
tidligere i heftet. Vi har imidlertid noen alternativer sosiale, miljømessige og økonomiske kostnader.
Alternative mottiltak
Tiltak mot klimaendringer søker å forsinke eller redusere nen av klimagasser i atmosfæren, må utslippene nå sitt
omfanget av dem. En forsinkelse av klimaendringspro- høydepunkt og deretter avta. Jo lavere stabiliseringsni-
sessene kan gjøre at vi unngår eller i det minste utsetter vå vi søker å oppnå, jo raskere må dette høydepunktet
mange av konsekvensene. Dersom mengden CO
2
-ekvi- og den påfølgende reduksjonen finne sted.
valenter i atmosfæren fordobles i forhold til førindustri-
elle nivåer, til rundt 550 ppm, sier FNs klimapanel at For å kunne begrense den globale oppvarmingen til
de globale gjennomsnittstemperaturene vil stige med 2–2,4 ºC (EU og andre land har en målsetting om
minst 1,5 ºC. Panelet kan ikke se bort fra muligheten 2ºC, en temperaturøkning der man tror det fremdeles
for at de kan stige mer enn 4,5ºC. De neste to eller tre vil være mulig å tilpasse seg til konsekvensene med
tiårene vil være avgjørende for å kunne oppnå lavere oppnåelig innsats og kostnader), vil høydepunktet for
stabiliseringsnivåer for klimagasser, dvs. for å stoppe utslippene måtte nås mellom 2000 og 2015. Realite-
økningen av klimagasskonsentrasjoner i atmosfæren. ten er at det i 2007 fant sted en rekordstor økning i
Dersom vi ikke lykkes i å treffe de nødvendige tiltak globale CO
2
-utslipp.
og investeringer, og reduksjonen av utslippene utset-
tes, øker faren for mer alvorlige konsekvenser relatert til Økonomiske aktiviteter har et reelt potensial for til-
klimaendringene. For å kunne stabilisere konsentrasjo- tak mot utslipp av klimagasser i tiårene som kommer.
Tilpasning og mottiltak 43
Page 1  |  Page 2  |  Page 3  |  Page 4  |  Page 5  |  Page 6  |  Page 7  |  Page 8  |  Page 9  |  Page 10  |  Page 11  |  Page 12  |  Page 13  |  Page 14  |  Page 15  |  Page 16  |  Page 17  |  Page 18  |  Page 19  |  Page 20  |  Page 21  |  Page 22  |  Page 23  |  Page 24  |  Page 25  |  Page 26  |  Page 27  |  Page 28  |  Page 29  |  Page 30  |  Page 31  |  Page 32  |  Page 33  |  Page 34  |  Page 35  |  Page 36  |  Page 37  |  Page 38  |  Page 39  |  Page 40  |  Page 41  |  Page 42  |  Page 43  |  Page 44  |  Page 45  |  Page 46  |  Page 47  |  Page 48  |  Page 49  |  Page 50  |  Page 51  |  Page 52  |  Page 53  |  Page 54  |  Page 55  |  Page 56  |  Page 57  |  Page 58  |  Page 59  |  Page 60  |  Page 61  |  Page 62  |  Page 63  |  Page 64