GJÆVRAN

en glemt jernalderbygd - med røtter i bronsealderen

KULTURMINNER 1. Gjævranmarka

2. Gravfelt, hulvei, åkerreiner og rydningsrøyser 3. Bronsealderrøys 4. Bygdeborg

GRAVFELT, HULVEI, åKERREINER OG RYDNINGSRØYSER På det største gravfeltet i Gjævranmarka ligger minst 60 gravhauger som varierer både i størrelse og alder. Øverst på ryggen rager de største haugene, og i tillegg til runde hauger finnes også trekantformede og langhauger. I det samme området finnes også en hulvei og dyrkingsspor som åkerreiner og rydningsrøyser. Arkeologiske undersøkelser viser at åker- reinene er fra tidlig jernalder og sen bronsealder, så her må det ha vært en form for etablert gårdsbosetning allerede i bronse- alderen. Flere gravrøyser i området kan sannsynligvis også dateres til samme tid, slik som på Sveet oppe på høyden øst for gårdsveien, der det ligger en stor røys med vidt utsyn. Tilsvar- ende store og frittliggende røyser finnes også andre steder innover i Gjævranmarka.

Under: I topp-partiet av den store bronsealderrøysa på Sveet i Gjævranmarka.

16

GJÆVRANMARKA I dette sørvendte området med lettdreven, om enn steinrik mark, og med god sikt utover Beitstadfjorden, hersket det liv og røre med husdyrhold og åkerdrift allerede i yngre bronsealder, for omkring 3000 år siden. Spredt omkring i Gjævranmarka ligger små og større grupperinger med gravanlegg. Disse ble gjerne plassert nær ved husene på gården, slik at de vitner om de små gårdsbrukene som fantes her i en fjern fortid. På et bratt berg lengst i vest, rager Gjævranslottet med bygdeborgen – et tilfluktsted og en vaktpost for bygdefolket. Tallrike gravminner tyder på at folk fortsatte å bo i området gjennom hele jernalderen, og trolig helt fram mot svartedauden, da store områder i landet ble lagt øde og skogen grodde til.

Det gamle kulturlandskapet forsvant og skogen har over- tatt. Men området er tatt i bruk på nye måter. Engstyk- ker rundt om i skogen vitner om gamle husmannsplasser under hovedgården Gjævran, og disse brukes fortsatt til beitebruk og fórhøsting. Nå er det likevel utmarksnæring- er som skogsdrift og elgjakt som spiller hovedrollen.

KART: NTFK, (MOD.)

FOTO: TORBJØRN HAUGEN Page 1  |  Page 2  |  Page 3  |  Page 4  |  Page 5  |  Page 6  |  Page 7  |  Page 8  |  Page 9  |  Page 10  |  Page 11  |  Page 12  |  Page 13  |  Page 14  |  Page 15  |  Page 16  |  Page 17  |  Page 18  |  Page 19  |  Page 20  |  Page 21  |  Page 22  |  Page 23  |  Page 24  |  Page 25  |  Page 26  |  Page 27  |  Page 28  |  Page 29  |  Page 30  |  Page 31  |  Page 32