This page contains a Flash digital edition of a book.
Uansett, på trommer fikk de med seg Keith George Young, som inntil da var et totalt ubeskrevet blad. Kvintetten Leaf Hound var klar for å erobre verden. Allerede på en av sine første oppvarmingsjobber skal de etter sigende ha blåst UFO av scenen og det medførte en platekontrakt med Decca.


Og tid ble booka i Mayfair Spot Studio, hvor de allerede etter elleve timer hadde materiell nok til en lp. Og hvilket album det ble. En klassiker som skulle vært plassert på stjernehimmelen sammen med debutalbumet til Zeppelin, Sabbath, Purple og alle de andre tyngre storhetene. Men verden er ikke alltid rettferdig og Decca rotet det hele til. Og samarbeidet French/Hall, som kunne blitt helt i Page/Plant klasse, varte kun på denne skiva.


Alle de ni låtene pluss albumets tittel, ”Growers Of Mushroom” er hentet fra en samling med skrekkhistorier av forfatteren Herbert Van Thai. Tittelen får kanskje noen til å tenke mer i baner av Prog og Psykedelia, men dette er hard rock som oftes settes i samme bås og sammenlignes med Led Zeppelin.


Til bandets store skuffelse drøyde det med utgivelsen i hjemlandet England. Og de endte da opp med å dra på turne uten at noen hadde hørt hvordan bandet låt. Men responsen på konsertene var god. Ryktene vil ha det til at Norge var et av de få landene de også besøkte på denne første utlandsreisen. Men etter litt e-mailing med Peter French kunne han fortelle at dette ikke stemte. For han hadde vært med på en spillejobb i Skippergata i Oslo da de en ennå gikk under navnet Black Cat Bones. Kanskje det er noen av våre lesere som opplevde dem? I så tilfelle hadde det vært ustyrtelig morsomt og fått en tilbakemelding på det. Og konsertlokale i Skippergata? Kan jeg ikke huske at jeg har hørt om?


Tyskerne var imidlertid kjapt frempå da Leaf Hound tok turen over dit. Så stor var tiltroen til bandet at Telefunken ga ut bandets lp sporenstreks. Hvorfor tittelkuttet og ”Freelance Fiend” ble fjernet er litt usikkert. Det ble av en eller annen grunn valgt et helt annet coverdesign. Et omslag som ikke kan sies å være noe kunstnerisk mesterverk, men for oss samlere gjør det jo jakten litt mer spennende at det finnes to varianter. Selv om denne utgaven er lettere å få tak i enn den Britiske, er den nok verd over tusenlappen allikevel. Ikke minst fordi det også skal følge med en plakat av bandet.


Engelsk utgivelse på Decca


og tysk lp som kom med plakat


Page 1  |  Page 2  |  Page 3  |  Page 4  |  Page 5  |  Page 6  |  Page 7  |  Page 8  |  Page 9  |  Page 10  |  Page 11  |  Page 12  |  Page 13  |  Page 14  |  Page 15  |  Page 16  |  Page 17  |  Page 18  |  Page 19  |  Page 20  |  Page 21  |  Page 22  |  Page 23  |  Page 24  |  Page 25  |  Page 26  |  Page 27  |  Page 28  |  Page 29  |  Page 30  |  Page 31  |  Page 32  |  Page 33  |  Page 34  |  Page 35  |  Page 36  |  Page 37  |  Page 38  |  Page 39  |  Page 40  |  Page 41  |  Page 42  |  Page 43  |  Page 44  |  Page 45  |  Page 46  |  Page 47  |  Page 48