This page contains a Flash digital edition of a book.
Bærekraftig helse nr 1 2010 – Norsk Nettverk for Klima og Helse


primære matkilden, og om de lever lenge nok til at parasitten kan utvikle seg i løpet av myggens levetid. De ulike artene av Anopheles trives i ulike områder. Utbredelsen av de ulike artene kan i stor grad forklares av klima og vegetasjon. Noen av de mest effektive malariamyggene, for eksempel Anopheles gambiae, finnes i Afrika, og kjennetegnes av lav dødelighet samt høy preferanse for menneskeblod fremfor andre dyr.


Effekten av klimaendringer I løpet av de neste hundre årene ventes det at temperaturen kommer til å stige 2,5-4,5 grader på lavere breddegrader. Kort sagt vil dette alene føre til raskere utvikling av parasitten, at produksjonen av nye mygg vil gå fortere, samt at myggdødeligheten vil bli endret. Men betyr dette mer malaria?


For å opprettholde en myggpopulasjon er myggen avhengig av å formere seg, og for å formere seg trenger den vann. Mens projeksjonene for fremtidig temperatur hovedsakelig er samstemte, er det betydelig større sprik blant modellene når det gjelder variabler som bestemmer tilgang på formeringsområder (nedbør, fordampning, stråling og jordfuktighet). At mengden mygg vil være svært avhengig av tilgang på områder hvor myggen kan formere seg, er med på å gjøre det vanskelig å si noe om hvordan utbredelsen til de ulike artene kommer til å være de neste hundre årene.


være nok til å forårsake malariaepidemier også i høylandet. Fra 1970-tallet og frem til 2000 ble det observert en temperaturøkning på 0,5 grader i deler av det kenyanske høylandet. I samme periode så man en oppblomstring av malaria. På tross av at det skjedde endringer i bruk av land, og immunitet mot malariamedisiner økte, har det blitt vist at myggpopulasjonene økte kraftig som et resultat av temperaturendringene. Det kan derfor sannsynliggjøres at en del av økningen av malaria i denne perioden kan tilskrives mer mygg, og muligens raskere utvikling av parasitten i myggen.


Med tanke på de mange ulike myggartene, med ulike preferanser for menneskeblod, ulike formeringsområder og ulik overlevelse i forhold til temperatur, er det vanskeligere å ekstrapolere en slik tankegang til å gjelde globalt. Siden hver enkelt myggart er tilpasset bestemte områder vil det ta lang tid for en art å spre seg geografisk til nye områder. For at dette skal være mulig må myggen for det første forflytte seg, for deretter å utkonkurrere eventuelle andre arter. En slik prosess vil ofte ta svært lang tid. Hvor godt helsevesenet fungerer, vil også ha betydning for spredningen av malaria. Dersom nye tilfeller blir behandlet raskt, vil en vil tidsrommet der pasienten er smittsom bli redusert. Dette betyr at det vil være vanskeligere for parasitten å etablere seg i områder med et velfungerende helsevesen.


Ikke bare klima Andre kompliserende faktorer er at vi ikke vet hvordan levevilkårene til myggen vil påvirkes av fremtidige bosetningsmønstre, bruk av landområder, befolkningsøkning, samt preventive tiltak.


Figur 2: Forventet levealder for malariamyggen er avhengig av temperatur. Her Anopheles arabiensis. Ved 20 grader vil den i gjenomsnitt overleve i ca. 30 dager, mens levetiden ved høyere temperaturer er kortere. Imidlertid minker parasittens utviklingstid også ved høyere temperaturer, slik at antall dager myggen kan være smittsom vil øke ved høyere temperaturer til tross for redusert


Imidlertid er det mulig å tenke seg et forenklet fremtidsbilde hvor tilgang på formeringsområder er som i dag. En temperaturøkning vil da kunne føre til at malaria lokalt kan bli spredt til nye områder. Et eksempel på dette kan være områder med lavland og fjell. I fjellene er det i dag for kaldt til at myggen overlever lenge nok til å utvikle smittsom malaria, mens det i lavlandet er varmt nok til å opprettholde stabil eller epidemisk malaria. Dersom man tenker seg at gjennomsnittstemperaturen i fjellene øker, vil dette i enkelte områder kunne


Et eksempel på innvirkningen av slike faktorer er tilbakekomsten av malaria i blant annet Usbekistan, Kirgisistan, Turkmenistan, and Tadsjikistan etter Sovjetunionens fall. Mot slutten av 1950-tallet var malaria nær utryddet i Sovjetunionen gjennom bruk av DDT sprøyting, medisiner, vannforvaltning og utdannelse. Sovjetunionens fall førte til at kontrolltiltakene kollapset, noe som igjen resulterte i oppblomstring av malaria i Sentral-Asia tidlig på 1990-tallet. Dersom parasitten også utvikler resistens mot malariamedisiner, vil dette virke som en forverrende faktor.


En temperaturøkning på 2,5-4,5 grader vil føre til at sårbarheten øker. Resultatene av et varmere klima vil sannsynligvis først og fremst gjøre seg gjeldende dersom kontrolltiltakene svikter. Hvor og når dette vil skje har vi per i dag liten kunnskap om. Tropiske områder vil sannsynligvis fortsatt bære den største byrden til tross for kontrolltiltak. Blant annet fordi de mest effektive myggene finnes i disse


Side 7 av 18


Page 1  |  Page 2  |  Page 3  |  Page 4  |  Page 5  |  Page 6  |  Page 7  |  Page 8  |  Page 9  |  Page 10  |  Page 11  |  Page 12  |  Page 13  |  Page 14  |  Page 15  |  Page 16  |  Page 17  |  Page 18