This page contains a Flash digital edition of a book.
Bærekraftig helse nr 1 2010 – Norsk Nettverk for Klima og Helse


Norsk nettverk for klima og helse – Hva og hvorfor? Gunnar Kvåle, initiativtaker i Norsk Nettverk for Klima og Helse Professor ved Senter for Internasjonal Helse. gunnar.kvale@cih.uib.no


Den 8. november 2010 ble ”Norsk nettverk for klima og helse” etablert. Hovedformålet med nettverket er å arbeide for å motvirke klimaendringer og slik forebygge alvorlige helsekonsekvenser.


Vi vil ENGASJERE til miljømessig ansvar og handling ved å måle og redusere personlige CO2 utslipp og ta initiativ for å stimulere individer, organisasjoner og institusjoner, spesielt innen helsesektoren, til reduserte CO2


utslipp. Videre er


formålet å INFORMERE om helsekonsekvensene som vil følge av klimaendringene og hvordan disse best kan forebygges og håndteres. På denne måten håper vi å PÅVIRKE politikere og andre viktige beslutningstakere til å gjennomføre tiltak for å redusere klimautslipp raskt nok til å forebygge alvorlige helsekonsekvenser.


Bakgrunn Årsakene til global oppvarming er nå relativt godt klarlagt. Skal vi ha mulighet for å nå målet om ikke å overstige en globale oppvarming på 2 grader, må grensen for stabilisering av CO2


gå et sted mellom 350 og 400 ppm (1). I år når nivået for CO2


i atmosfæren 389 ppm (parts per


million), og øker med omkring 2 ppm pr år. Ikke engang finanskrisen har hindret at utslippene følger det scenario som FNs klimapanel karakteriserer som business-as-usual. Dette viser at det som blir gjort for å redusere klimautslippene, har så langt monnet lite. Med dagens økningstakt vil CO2 mengden nærme seg 450 ppm innen tre tiår.


-


Klimahistorien millioner av år tilbake forteller om mye varmere klima uten innlandsis ved polene i tider med mye CO2


i atmosfæren. Smelting av all


denne isen ville gi en havstigning på 75 meter. James Hansen, en av de mest fremstående klimaforskerne og vinneren av Sofieprisen i 2010 (2), mener at det ville være farlig å tillate at CO2 mengden i atmosfæren nærmer seg 450 ppm. Han argumenterer for at CO2


vil gå mot en temperaturøking på 3–4° eller mer. Dette er over hva som beskrives som et «vippepunkt» for irreversible klimaendringer og som kan resultere i meget alvorlige konsekvenser (2). Mange mener også at det offisielle inter- nasjonalt aksepterte målet om en stabilisering av temperaturen på 2° over før-industrielt nivå er for høyt, og at alt over 1,5° stigning gir stor risiko for alvorlige konsekvenser (4).


i atmosfæren trolig


Siden det er bruk av fossilt brennstoff i de rike land som er hovedårsaken til klimaendringene, er det primært disse landenes ansvar å forebygge videre global temperaturøking. Klimaendringene og helseeffektene av disse kan bare i liten grad begrenses om vi ikke raskt nok greier å legge til rette for en samfunnsutvikling der vi gradvis gjør oss uavhengige av fossilt brennstoff.


Klima og helse Tidsskriftet The Lancet publiserte i 2009 en serie artikler om klima og helse. I en grundig oversiktsartikkel omtales den globale opp- varmingen som den største trusselen mot global helse i det 21. hundreåret (5). Effektene vil først og kraftigst ramme fattige grupper som selv har bidratt minst til klimaendringene. Alvorlige helse- konsekvenser som predikeres, er sykdom på grunn av sviktende vannforsyning, tørke og sviktende matproduksjon, mer ekstremt vær, hetebølger, flom, havstigning og migrasjon. Det er enighet om at disse konsekvensene kan bli meget alvorlige selv om vi ikke kan forutsi nøyaktig når og hvor ulike effekter vil gjøre seg gjeldende.


må stabiliseres på et nivå


under 350 ppm for blant annet å hindre for stor havstinging. Dette forutsetter at utslippene innen 2050 må ned til om lag 10 prosent av dagens nivå (1). Trolig vil dette kreve at så mye som 80 prosent av kildene for fossilt drivstoff – eller mer enn 50 prosent av de kjente kildene (3) - ikke kan tas i bruk.


Det haster derfor med sterkere tiltak for å redusere CO2


utslippene. Om verdens ledere ikke i løpet av


få år setter i verk atskillig sterkere tiltak mot utslipp av klimagasser enn det som ble antydet under klimamøtet i København, er det stor fare for at vi


Forfatterne av Lancet-artikkelen etterlyser bedre dokumentasjon også av de meget alvorlige helsemessige konsekvensene av en 3 – 4° temperaturstigning. De fleste vil da forstå at helseskadene på grunn av sterke klimaendringer er uakseptable og slik vise nødvendigheten av å iverksette mer radikale tiltak for å redusere klimagassutslippene. Representanter for en rekke innflytelsesrike organisasjoner for leger, både fra rike og fattige land, skriver i en kommentar: «As leaders of physicians across many countries, we call on doctors to demand that their politicians listen to the clear facts that have been identified in relation to climate change and act now to


Side 3 av 18


Page 1  |  Page 2  |  Page 3  |  Page 4  |  Page 5  |  Page 6  |  Page 7  |  Page 8  |  Page 9  |  Page 10  |  Page 11  |  Page 12  |  Page 13  |  Page 14  |  Page 15  |  Page 16  |  Page 17  |  Page 18